Myter om svensk sykefravaer

Jørgen Skavlan tar i Aftenposten 13. mai opp spørsmålet om velferdsstatens fremtidige baerekraft. Her vil jeg bare kort kommentere det ene forslaget Skavlan konkretiserer: Et svensk system for sykelønn, med én karensdag og 20 prosent egenandel. Han hevder Norge har et sparepotensial på 15–18 mrd. kroner pr. år ved å innføre det samme. Her begås det to feil.

For det første bygger det på en total misforståelse som saerlig utbres av Bedriftsforbundet og også noen politikere om hva karensdager og egenandel har betydd i Sverige. Den store nedgangen i svensk sykefravaer har ikke noe med dette å gjøre. Det ble lavere fravaer i perioden 2003–2008 mest av beregningstekniske årsaker, som følge av at sykelønnens varighet ble satt kraftig ned til seks måneder som et utgangspunkt. Lavere varighet gir lavere sykefravaer. Karensdag og egenandel har svenskene hatt siden 1993, altså i perioder med både høyt og lavt fravaer.

For det andre har konsulentselskapet Ny analyse, som står bak tallfestingen, regnet på to tall som ikke er sammenlignbare. Man kan ikke anta at NAVs tall over sykepengedager skal kunne reduseres til svensk nivå på selvrapportert sykefravaer i SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU), når norske NAV-tall ligger nesten dobbelt så høyt som norske AKU-tall. Man kan ikke utbetale sykepenger etter hva folk svarer i AKU.