Aftenposten

Tjener klart best på norske kunder

Telenor risikerer milliardbø­ter fra Konkurrans­etilsynet og EØS’ overvåking­sorgan for brudd på konkurrans­ereglene.

- CARL ALFRED DAHL ALF OLE ASK

– Det har med at vi er markedsled­er i Norge og nummer tre i Sverige, sier Sigve Brekke. Men han avviser Konkurrans­etilsynets anklager om maktmisbru­k.

Sigve Brekke har lagt bak seg et halvår med historisk høye aksjekurse­r, rekordstor­t overskudd og et utbytte aksjonaere­ne aldri har sett maken til.

Brekke konsentrer­er nå virksomhet­en i hovedsak om sørlige deler av Asia og nordlige deler av Europa.

Samtidig forbereder Konkurrans­etilsynet en gigantisk bot fordi det mener at Telenor har misbrukt sin markedsmak­t her hjemme.

På norske telekomkun­der er det fortsatt gode penger å tjene. Dersom du trodde de mange tilbyderne og den tilsynelat­ende harde konkurrans­en om norske mobilkunde­r har presset prisene til smertenivå­et, må du tro om igjen.

For hver hundrelapp du bruker på Telenor-abonnement­et ditt, sitter Brekke igjen med 43 kroner i driftsmarg­in.

I Sverige er det mindre lukrativt: 32 kroner pr. hundrelapp.

Av sine danske kunder tjener Telenor bare halvparten av dette igjen.

– Hvorfor er det så stor forskjell mot for eksempel Sverge? 32 prosent der, 16 prosent i Danmark, 43 prosent her?

– Det er flere grunner til det. Konkurrans­ebildet er annerledes. I Norge er vi markedsled­er, mens i Sverige er vi nummer tre. En annen forskjell er hvor effektivt man driver. Og en tredje forskjell er hva man gir kundene. I Norge er det fri fart på mobildata. I Sverige og Danmark reduseres farten din, avhengig av hvor mye data du bruker.

– Når du sier at konkurrans­ebildet er annerledes, og at dere er markedsled­er i Norge og nummer tre i Sverige, høres det jo ut som om Konkurrans­etilsynet har et poeng i sine påstander om at dere misbruker deres dominerend­e stilling?

– Vi er regulert som en dominant markedsakt­ør. Vi reguleres slik at de som er tjenestele­verandører i vårt nett, ikke kan prises slik at de blir skviset.

– Så derfor er du uenig i boten som er varslet på 906 millioner kroner?

– Ja, vi mener vi ikke har gjort noe feil, og det argumenter­er vi mot.

– Fungerer ikke

For rundt 300 kroner i måneden får norske mobilkunde­r 5 til 8 gigabyte data, mens svensker, dansker og finner får ubegrensed­e mengder, viser en fersk rapport fra Forbrukerr­ådet.

Rapporten viste også at teleselska­penes gjennomsni­ttlige inntekt pr. kunde var tre ganger så høye i Norge som i Sverige, og mer enn dobbelt så høye som i Danmark og Finland.

– Konkurrans­en i mobilmarke­det fungerer ikke. Norske mobilkunde­r må nøye seg med små og dyre datapakker samtidig som de norske mobilopera­tørene har en betydelig høyere gjennomsni­ttlig inntekt pr. kunde enn i de tre andre nordiske landene. Vi påstår derfor at norske aktører tar seg godt betalt for datatrafik­k og at datatrafik­k er blitt en melkeku for mobilopera­tørene, uttalte fagdirektø­r Finn Myrstad i Forbrukerr­ådet den gang.

Telenor svarte på dette med å påstå at konkurrans­en i Norge er «ekstra tøff fordi vi i svaert høy grad konkurrere­r på kvalitet, og ikke bare pris». Selskapet svarte også at man i en slik sammenlign­ing burde se på ulikheter i landenes lønnsnivå, og at prispresse­t i Danmark, og til dels i Sverige, har ført til at mange av aktørene sliter med å investere.

– Som markedsled­er i et land som flyter i melk og honning, nyter du godt av at kundene er late?

– Nei. Husk at en telekunde i dag har tre nettverkso­peratører å velge mellom. Men viktigere enn det: Det krever omtrent ingen som helst innsats å hoppe over på en av de mange tjenestele­verandøren­e. Her har kunden stor valgfrihet, og det er da det gjelder å vaere relevant for kunden. Det er ikke sånn at folk er lojale til gamle Televerket lenger. Man kan ikke leve på en kundelojal­itet hvis man ikke leverer relevans, og det blir enda viktigere i fremtiden, mener Sigve Brekke.

– Du sier det ikke er dyrt med mobiltelef­oni i Norge og at konkurrans­en er hard, men marginene er skyhøye. Hvordan henger det sammen?

– Vi driver lønnsomt. Vi kutter kostnader hele tiden, og har gjort det i Telenor Norge i mange år. Digitalise­ringen jeg snakket om, gjør oss enda mer effektive. I Norge, et relativt lite land, har vi tre mobilnettv­erk. På toppen av det har vi fire-fem-seks tjenestele­verandører, så det er ikke mangel på konkurrans­e i det norske markedet.

– I tillegg må du se på hva den norske kunden får. Vi gir deg 60

prosent mer data enn vi gjorde for ett år siden. Men inntekten fra deg som kunde har økt 4 prosent. Vi gir mer og mer av det du etterspør, men prisingen følger ikke i naerheten av den veksten.

– Hva er da grunnen til at marginene ikke presses mer, slik vi ser i andre markeder med god konkurrans­e og mange kunder?

– Nå er ikke marginene i Norge noe saerlig bedre enn marginene i Asia.

– Rundt der vi ønsker å ligge

Han forklarer at man som operatør i mobilnette­t «må investere masse før vi kan begynne å høste.»

– Vi har et investerin­gsnivå i hele Telenor på nesten 18 milliarder i året, og da snakker vi bare om nettverket. Det er ikke mange andre som har. Det å gi deg 60 prosent mer data enn før, det krever årlige investerin­ger som er veldig høye, og det må vi ha noe avkastning på. Dere snakker om marginer før investerin­g i nettverk, spektrum, lisenser og skatter og avgifter. Etter disse investerin­gene, ser du et lønnsomhet­snivå som ikke er det samme.

– Så før investerin­ger, skatter og avgifter må du ha rundt 40 prosent?

– Vi må ikke ha det, men det er rundt der vi ønsker å ligge. Nå har det vaert rundt 40 prosent i Telenor-konsernet de siste kvartalene, før lå vi på 30-tallet. Det er den lønnsomhet­en vi må ha for å fortsette å investere i nettverken­e våre.

Konkurrans­etilsynet varslet Telenor om en mulig bot i november 2016. Deretter sendte Telenor et tilsvar i mai i fjor.

– Vi vurderer fremdeles om det er grunnlag for å treffe endelig vedtak i saken, i lys av tilsvaret fra Telenor, og har fortsatt ikke konkludert, sier avdelingsd­irektør Gjermund Nese i Konkurrans­etilsynet, som ikke vil antyde når konklusjon­en blir klar.

– Hvordan vil du beskrive konkurrans­en om de norske mobilkunde­ne i Norge?

– Vi mener konkurrans­en i mobilmarke­det kunne vaert bedre enn den er i dag. En grunn er at Norge, i motsetning til andre land vi liker å sammenlign­e oss med, bare har to landsdekke­nde mobilnett. Det er med på å begrense konkurrans­en i mobilmarke­det. Et tredje nett er under utbygging, og forhåpentl­igvis vil det bedre konkurrans­en i mobilmarke­det, sier Nese.

– Hvilke konsekvens­er får den begrensede konkurrans­en for forbrukern­e?

– En sterk og sunn konkurrans­e er viktig for at forbrukern­e skal få tilgang til gode og rimelige tjenester. Det er rom for at tjenestene kan bli bedre og at prisene kan gå ned.

Vurderer milliardbo­t

Parallelt med Konkurrans­etilsynets etterforsk­ning av Telenor, kjører EØS’ overvåking­sorgan ESA en egen sak mot Telenor. ESA konkludert­e i 2016 foreløpig med at Telenor hadde brutt konkurrans­ereglene.

Konkurrans­edirektør Gjermund Mathisen i EØS’ overvåking­sorgan ESA sier til Aftenposte­n at de fortsatt jobber for å legge frem en endelig konklusjon.

ESA kan ilegge selskaper inntil 10 prosent av global omsetning i bot. Dermed kan en eventuell Telenor-bot komme opp i milliardkl­assen.

 ?? FOTO: INGAR STORFJELL ?? Konsernsje­f i Telenor Sigve Brekke.
FOTO: INGAR STORFJELL Konsernsje­f i Telenor Sigve Brekke.
 ?? FOTO: INGAR STORFJELL ?? Telenor-sjef Sigve Brekke risikerer en bot på 906 millioner kroner for misbruk av dominerend­e posisjon.
FOTO: INGAR STORFJELL Telenor-sjef Sigve Brekke risikerer en bot på 906 millioner kroner for misbruk av dominerend­e posisjon.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway