Antidopingsjefen: WADAs problem er folkene
Omstridt og angrepet. Selv mener WADA-presidenten han er i ferd med å fikse Russland-krisen.
– Jeg tror systemet er respektert. På grunn av Russland, fordi vi er tydelige på hva vi vil med Russland, tror jeg vi har fått litt respekt.
Med lav og dyp stemme sitter Sir Craig Reedie på enden av det enorme langbordet som er satt opp i det største møterommet på Marriott Château Champlain i Montreal. I akkurat denne stolen har han sittet fra klokken 8.30, kun avbrutt av et par små pauser. Nå klikker klokken mot 17. Styremøtet i WADA er over, nå skal han besvare spørsmål fra pressen.
Aftenposten er første medium ut. Noen få timer tidligere hadde WADA-presidenten fått gjennomgå av eget styre når det gjelder Russland. Det virket som om styret i antidopingbyrået vurderte å gå bort fra de soleklare retningslinjene de har gitt til Russland, og bare hente det russiske antidopingbyrået (RUSADA) tilbake inn i varmen.
Mer om Russland senere. Vi starter med et annet kontroversielt tema: Sir Craig Reedie selv.
– Fokus på å bli gjenvalgt
En del stemmer har etter hvert begynt å tale WADA midt imot. Norske Linda Hofstad Helleland er en av dem som har løftet stemmen mot idrettsbevegelsens rolle i WADA.
Nå har selv utøverne begynt å gå mot sin egen organisasjon. Utøverrepresentant i WADA, Beckie Scott, viser til en rapport utarbeidet etter OL i 2018, hvor utøverne har uttalt seg om antidopingarbeidet.
– Du trenger ikke se lenger enn til rapporten fra etter Pyeongchang. Overskriften i den rapporten var at utøverne ikke lenger stolte på systemet. Det er mye frykt og mistillit. Det må WADA gjøre noe med, mener den tidligere langrennsløperen.
Reedie leser samme rapport på en litt annen måte.
– Kan vi egentlig stole på systemet?
– Tillitsproblemet refererer nesten utelukkende til problemer med testglassene. Vi kom i en situasjon hvor utøverne lurte på om glassene var trygge. En annen del, hvis du leser rapporten, er at mye av mistilliten også kommer fra leger eller støtteapparat som var ganske aggressive. Det hjelper ikke en utøver å føle seg trygg på systemet når støtteapparatet er aggressive mot dem som prøver å gjøre en jobb, sier han.
Han forklarer videre at han aldri har hørt om en eneste utøver som er kritisk til systemet. Man er kanskje kritisk til enkelte ting som skjer, men ikke selve antidopingsystemet.
Også aeresmedlem i IOC og WADA-medlem, Richard Pound, er svaert kritisk, men ikke til systemet. Den høyreiste 76-åringen er kraftig bygd, akkurat slik du ser for deg tidligere OL-svømmere. I mange år har han hatt en tydelig stemme både i IOC og i WADA. Når Pound taler, lytter man. Han forklarer, som Reedie sier, at det ikke er systemet det er noe galt med. Det er folkene.
– Systemet, forskningen og prosessene er veldig gode. Der det ikke fungerer, er det fordi folkene ikke vil at det skal fungere. Det er enklere å si at Russland ikke jukset, enn å gå inn og si til lederne i landet at vi har et problem som må fikses. Det gjør deg upopulaer. Hvis du er en idrettsleder i dag, er ikke først og fremst fokuset ditt idretten. Det er hvordan du skal bli gjenvalgt, sier Pound på generelt grunnlag.
Uenig med Helleland
Det er sterke stemmer som taler Reedie imot, men det er også mange som heier på Reedie. WADA eies og finansieres 50 prosent av idretten og 50 prosent av myndighetene. Saerlig i idretten, som Reedie også representerer, er det mange som verner om presidenten.
Reedie, som også er IOC-medlem, er heller ikke fremmed for å gå til angrep. Aftenposten har snakket med flere kilder som kan bekrefte at han var en motstander av det radikale forslaget Linda Helleland la frem for WADA tidligere denne uken.
Helleland selv hintet om at forholdet mellom de to ikke var det beste.
– Jeg registrerer at vi er uenige i ganske mye, sa Helleland her om dagen.
Presidenten selv mener visepresidenten noen ganger tråkker feil.
– Linda er en minister fra myndighetene. Hun kan gjøre hva hun selv vil. Noen ganger er ikke alt hun sier spesielt hjelpende for antidopingarbeidet.
– Hvorfor mener du det?
– Hun kan si hva hun selv ønsker.
– Men har du noen eksempler? – Det forslaget hun la frem, det ønsket jo ikke WADA å gjøre. De var uenige. Det stoppet henne ikke i å gjøre det.
– Har du flere eksempler?
Skotten stopper opp og ser opp i taket.
– Nei, ikke som jeg kan komme på, sier han til slutt.
– Synes du hun gjør mer skade enn nytte for WADA?
Reedie tenker seg nok en gang om i noen sekunder før han svarer.
– Jeg er helt nøytral. Hun kan si og gjøre hva hun ønsker. Jeg skal forholde meg til jobben jeg gjør i WADA, jeg skal ikke ta noe standpunkt.
Russland tilbake?
På torsdagens styremøte i den nye delen av Marriott-hotellet i Montreal, ble naturligvis også situasjonen i Russland diskutert. Tidlig på møtet kom det frem at WADA var villige til å slakke på kravene som var stilt til var nabo i øst. Da ble det rabalder.
Myndighetene gikk rett og slett til verbalt angrep mot dem som mente at man skulle endre på de absolutte kravene. Flere IOC-medlemmer svarte med at ingen hadde interesse av at situasjonen var slik den er.
Når Aftenposten snakker med Reedie etter møtet, lover han langt på vei at man ikke skal gå bort fra disse retningslinjene.
– Jeg har alltid sagt at vi har en liste med kriterier. Og det er det vi prøver å gjøre. Han forteller at han har kontakt med russerne om de to gjenstående kravene som Russland ikke har oppfylt:
WADA må få tilgang til dopinglaben i Moskva.
Det er enklere å si at Russland ikke jukset, enn å gå inn og si til lederne i landet at vi har et problem som må fikses
WADA-medlem Richard Pound