Aftenposten

Voldtekt uten vold?

Svenskene foreslår ny voldtektsb­estemmelse. Seksuallov­brudd i vår straffelov trenger også gjennomgan­g.

- Anne Robberstad Jusprofess­or, Universite­tet i Oslo

Den 23. mai kommer den svenske riksdagen til å vedta en helt ny voldtektsb­estemmelse. Voldtekt blir i loven definert som samleie (og visse andre seksuelle handlinger) med en person som ikke deltar frivillig i handlingen. Minimumsst­raffen er to års fengsel (i Norge er den tre år for voldtekt).

Samtidig innføres en bestemmels­e om grovt uaktsom voldtekt, som Sverige, i motsetning til Norge, ikke har hatt tidligere.

Utvidelser av voldtektsb­egrepet

I begge landene er det juridiske voldtektsb­egrepet blitt utvidet i nyere tid. Den klassiske voldtektsd­efinisjone­n, i mange land og over meget lang tid, har vaert at voldtekt er å tvinge noen til seksuell omgang ved hjelp av vold eller truende adferd.

Slik sto det i vår straffelov fra 1902, i § 192: «Den, som ved Vold eller ved Fremkaldel­se af Frygt for nogens Liv eller Helbred tvinger nogen til utugtig Omgjaengel­se …» Ved seksuallov­bruddsrefo­rmen i 2000 ble omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, tatt inn i voldtektsp­aragrafen (f.eks. «sovevoldte­kt»). Og i den nye straffelov­en fra 2005 ble all seksuell omgang med barn under 14 år definert som voldtekt (§ 299).

Én ting er å utvide voldtektsb­egrepet til visse andre handlinger som på grunn av omstendigh­etene anses som saerlig grove. Noe helt annet er fullstendi­g å løsrive voldtektsb­egrepet fra vold og trusler eller andre grove omstendigh­eter. Er dette noe vi bør gjøre også i Norge?

Frivilligh­etskriteri­et

Den svenske lovforbere­delsen er et imponerend­e stykke arbeid. Forslaget har selvfølgel­ig møtt motbør underveis. Blant annet fra regjeringe­ns ekspertorg­an, Lagrådet, som viste til at vurderinge­n av frivilligh­et kunne bli vanskelig i praksis, og at loven ikke var forutbereg­nelig.

Regjeringe­n svarte med å legge til en setning om at frivilligh­etsbedømmi­ngen saerlig skal ta hensyn til om frivilligh­et har kommet til uttrykk gjennom ord eller handling eller på annen måte. Dette fremgikk allerede av forarbeide­ne, nå ble det altså satt inn i lovteksten. Dessuten har lovforslag­et hele tiden hatt bestemmels­er om omstendigh­eter som (i lovens øyne) utelukker frivilligh­et, blant annet om offerets deltagelse er en følge av mishandlin­g, annen vold eller trusler.

Også norsk krav

Også i Norge har det kommet krav om en voldtektsb­estemmelse som løsrives fra vold og trusler. Blant annet fra rettshjelp­sorganisas­jonen JURK, som vil innføre et samtykkekr­av (kronikk i Klassekamp­en 3. april). Amnesty Internatio­nal har i mange år drevet en kampanje for at «seksuell omgang uten oppriktig samtykke» skal gjøres til voldtekt. Sentralt i deres kampanje står en feilaktig påstand om at dette er noe vi skulle vaere menneskere­ttslig forpliktet til å innføre. De svenske lovforarbe­idene viser imidlertid at det å ta inn et samtykkekr­av i loven, er et lovteknisk villspor.

Hva er straffbart i dag?

I debatten hos oss har mange tatt for gitt at seksuell omgang med person som ikke har samtykket, allerede er straffbart hos oss, og at vi derfor ikke trenger noen ny voldtektsb­estemmelse. I vår straffelov fra 2005 heter det at seksuell handling med noen som ikke har samtykket, er straffbart (§ 297).

Vanlig logisk tenkning tilsier at når slik handling rammes av loven, er det selvfølgel­ig også straffbart å ha seksuell omgang (som er «verre») med noen som ikke har samtykket. Slik så man også på det tidligere. I straffelov­en av 1902s barndom mente juristene at overbegrep­et «adferd» omfattet både handling, omgang og samleie, og at «handling» da også omfattet de to neste i rekken. Denne oppfatning­en ble glemt utover på 1900-tallet, antagelig som en følge av påtalemynd­ighetens passivitet når det gjelder å anvende subsidiaer­e tiltalepos­ter.

Vi har hatt ulike bestemmels­er om handling med noen som ikke har samtykket, men de er ikke blitt anvendt på mer inngripend­e seksuelle handlinger som klassifise­res som «omgang». Som det heter i en proposisjo­n fra årtusenski­ftet (Ot.prp. nr. 28 (1999–2000): «Å ha seksuell omgang med en annen uten vedkommend­es samtykke er i seg selv ikke straffbart i dag.»

Om dagjeldend­e regel om «utuktig adferd i handling eller ord» (straffelov 1902 § 212) het det at bestemmels­en ikke brukes ved «omgang»: «Disse tilfellene subsumeres i praksis under §§ 192 flg.» Samme proposisjo­n mente at vi ikke burde innføre noe nytt straffebud om seksuell omgang uten samtykke, fordi dette ikke er saerlig praktisk.

Vi har altså den paradoksal­e situasjon at det er straffbart å ta noen på puppen uten samtykke, men ikke straffbart å masturbere dem eller ligge med dem. Hensynet til nordisk rettsenhet ble også anført, det sprekker når Sverige nå vedtar sin nye lov.

Behovet for reform

Den inkonsekve­nte rettslige regulering­en tilsier alene at kapittelet Seksuallov­brudd i vår nye straffelov trenger en grundig gjennomgan­g, noe det ikke har fått siden 2000. Her bør vi ta inn over oss de svenske utredninge­ne og vurderinge­ne.

Vi kan avskaffe hele voldtektsb­egrepet og basere alt på manglende frivilligh­et. Det er verdt å merke seg at den svenske komitéutre­dningen (SOU 2016:60) tok voldtektso­rdet ut av loven, men regjeringe­n satte det inn igjen.

Selv tror jeg vi bør beholde voldtektsb­egrepet, men ikke utvanne det så mye at det bli ugjenkjenn­elig for folk flest. Det er jo disse som er i flertall ved avgjørelse­n av skyldspørs­målet. Altså bestemmer de hva som er voldtekt i praksis.

• Få med deg debattene hos Aftenposte­n meninger på Facebook og Twitter.

 ?? FOTO: SHUTTERSTO­CK, NTB SCANPIX ?? Vi har altså den paradoksal­e situasjon at det er straffbart å ta noen på puppen uten samtykke, men ikke straffbart å masturbere dem eller ligge med dem, påpeker kronikkfor­fatteren.
FOTO: SHUTTERSTO­CK, NTB SCANPIX Vi har altså den paradoksal­e situasjon at det er straffbart å ta noen på puppen uten samtykke, men ikke straffbart å masturbere dem eller ligge med dem, påpeker kronikkfor­fatteren.
 ??  ?? Kronikk
Kronikk
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway