Hvem har ansvaret i Bjørvikas bakgård?
utsmykning betalte Statens vegvesen avlat til Bjørvika Utvikling AS (heleid av HAV Eiendom og Oslo S Utvikling), som lot folk få anlegge kjøkkenhager rundt tårnene.
Ikke noe galt i dette og av verdi for noen, men det løste jo ikke problemet med de grelle tårnene.
Hverken Statens vegvesen eller Bjørvika Utvikling har tatt ansvar, og tårnene står i dag som de gjorde – som ruvende monumenter over dårlig planlegging og aktørenes ansvarsfraskrivelse.
Sørenga bro ble overflødig
Da det nye veisystemet ved Middelalderparken skulle anlegges, ble gamle Sørenga bro overflødig.
Deler av broen måtte fjernes, men resten ble stående.
Statens vegvesen og Oslo kommune klarte ikke å bli enige om hvem som skulle ta regningen for å rive siste del. Bjørvika Utvikling ville heller ikke betale.
Etter lang tid og ansvarsfraskrivelse fra alle parter ble broen retrofittet: Sparebankstiftelsen og studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo gjorde et prisverdig forsøk på å utnytte arealet til noe de kalte en høydepark.
Tiden har dessverre vist at ingen bruker brostumpen, for det finnes ingen naturlig adkomst.
Skal dette kunne bli et bra prosjekt, må broen brukes til å knytte sammen Ekeberg-området med havnepromenaden. Da holder det ikke med donasjoner fra stiftelser og frivillig innsats.
Blitt Bjørvikas bakgård
Det er store aktører som står bak utbyggingen av Bjørvika, og enorme verdier hentes ut når de attraktive tomteområdene bebygges.
Fra et arkitektonisk og samfunnsøkonomisk perspektiv er det alt å vinne på å gi saerpregede gamle fabrikkbygninger, kornsiloer osv. nytt liv.
Billig og ufullstendig retrofitting av feilskjaer i byutviklingen er noe helt annet. Her bør de store aktørene ta ansvar og bekoste skikkelige løsninger i det som er blitt til Bjørvikas bakgård.
• Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.