Fra løkka på Tåsen til Champions League-finale i Kiev
I morgen spiller Oslo-jenta Caroline Graham Hansen sin første Champions League-finale.
I morgen spiller Caroline Graham Hansen (23) sin første Champions Leaguefinale. I Kiev venter Lyon og Ada Hegerberg.
I helgen sikret hun og Wolfsburg dobbelttriumf i Tyskland for andre år på rad da Bayern München ble slått i cupfinalen.
– Det er veldig, veldig gøy. Drømmescenarioet vårt var å gå inn i Champions League-finalen med to titler. Det har vaert en veldig kul uke, sier Hansen til Aftenposten.
Hun avgjorde cupfinalen med å score det siste målet i straffesparkkonkurransen.
Den norske playmakeren legger ikke skjul på at sulten i spillergruppen er stor etter to år som har endt med tap for nettopp Lyon i kvartfinale og finale.
– Jeg har merket det hele sesongen. Folk har lyst til å slå tilbake. Det er lett å si, men vanskelig å gjøre. Sulten er der, men det er vanskelig mot et sånt lag.
Var åpen om angsten
Nettopp finalen i 2016 ble en mørk dag i Hansens fotballkarrière.
– Det å se en Champions Leaguefinale fra tribunen på grunn av skade var veldig surt, trist og emosjonelt. Da vi i tillegg tapte, ble det en veldig tung dag. Det blir veldig kult å få vaere med nå.
Wolfsburg vant turneringen både i 2013 og 2014.
Like etter den siste triumfen kom Hansen til klubben. Oppholdet har i tillegg til stor suksess på banen, også vaert preget av noen lange skadeavbrekk.
I 2015 mistet hun VM i Canada på grunn av en kneproblemer. Da hun omsider hadde kjempet seg tilbake, røk kneet igjen under en seriekamp mot Bayern München i april 2016.
TV-bildene viste en ung spiller som lå på gresset og skrek ut i redsel. Like før sesongens viktigste kamper skulle spilles, trodde hun karrièren var over.
– Du ser drømmen din rett foran deg, og så raser alt sammen. Det fallet der, fra himmel til helvete på et brøkdel av et sekund, det skjer kanskje bare i sport. Det var tøft, gjorde vondt og førte til en veldig tung periode, fortalte hun i fjor.
Etter at hun kom tilbake, var hun åpen om angsten som preget tiden hun var skadet. På bloggen kalte hun den «et stort mørkt hull inni magen».
Røde grussko med hvite striper
Før fjorårets EM i Nederland ble Aftenposten med Hansen til stedet hvor fotballeventyret startet.
På Tåsen, på den andre siden av Ring 3 for Ullevaal stadion, ligger Månejordet.
Det var på denne gressplenen, like ved huset der Graham Hansen vokste opp, at kjaerligheten for spillet vokste frem.
– Jeg husker første gangen jeg fikk et par fotballsko, jeg gledet meg ekstremt til å gå ut og spille, sa hun.
Hun var fire-fem år og overlykkelig for et par grussko hun arvet av tremenningen.
– Det var røde Adidas-sko med hvite striper. De var så fine og kule, jeg husker dem fortatt. Jeg gikk rundt med dem hele dagen i fotballdrakt og skulle spille. Jeg gledet meg så til den første lagstreningen.
Den var med klasselaget, og hun var blitt seks år. Deretter ble det ikke mange dagene hvor hun ikke spilte fotball.
– Enten sto jeg utenfor døren og trikset og holdt på, eller så var vi på Månejordet. Så spilte jeg i skolegården hver dag og var på trening to-tre ganger i uken. Det var fotball hele tiden.
Har alltid vaert et vidunderbarn
Det ble veldig tidlig klart at Graham Hansen, som spilte sin barneog ungdomsfotball i Lyn, hadde et talent helt utenom det vanlige.
26. april 2011 hadde Aftenpostens Aften-utgave saken «Norges største talent?» på trykk. I ingressen sto det at «Caroline Graham Hansen kan bli den aller beste, skal vi tro dem rundt henne. Og Hansen selv.»
Vidunderbarnstempelet har hun levd lenge med. Jan Åge Fjørtoft sa tidlig at hun kunne bli best i verden, mens tidligere landslagssjef Even Pellerud tidlig kalte henne «et av de største talenter gjennom alle tider».
Ifølge 23-åringen selv er imidlertid dette noe hun har hatt et veldig avslappet forhold til.
Det har heller vaert en motivasjon at folk synes hun har gjort det bra.
– Det har ikke vaert noe press i at jeg må fortjene de ordene. Hvis folk skriver positive ting så er det hyggelig, hvis de har noe å kritisere får man ta det til etterretning. Stort sett er det også mye snillere på damesiden enn herresiden.
Sendes på norsk TV
Torsdag kan hun krone det som allerede har vaert en fantastisk karrière med det største trofeet så langt.
– Det blir en veldig spesiell kamp, og det er en stor mulighet for vår del. Vi har et godt lag og en god sesong, sier Hansen, som er glad for at finalen med to norske spillere vil bli vist på norske TV-skjermer etter at Viasat sikret seg rettighetene.
– Det er veldig kult og riktig når vi er to norske med. Vi setter stor pris på at en så spesiell kamp blir vist hjemme.