Ja til tukling med skaperverket!
Genmodifisert mat er ikke begynnelsen på slutten for menneskeheten, men en naturlig fortsettelse.
Var jeg konge i London, sa bonden, ville jeg kjøre omkring på gaten på et lag med høy.
Er det én ting debatten om genteknologi i jordbruket viser, er det at det er vanskelig å sette seg inn i fremmed tankegods.
Tror ikke på forskningen
De fleste av oss tror på vitenskap. Vi setter pris på nye og bedre medisiner. Vi elsker teknologi som reduserer utslipp, saerlig når det gir oss en god unnskyldning for å kjøre Tesla. Vi ler av klimaskeptikere fordi forskningen er overbevisende. Så hvorfor blir så mange grepet av en kollektiv emotrip når vi snakker om genmodifisering av mat?
GMO, som det også kalles, har åpnet en avgrunn mellom forskerne og folket. Kampen mot genteknologi i landbruket er i stor grad en ideologisk kamp, ofte med venstresiden i helterollen. Moder jord og hennes beskyttere mot kalde, samvittighetsløse kapitalister i amerikanske gigantkonserner. Det er David mot Goliat. Gutta på Skauen mot nazistene. Jediridderne mot sithlordene.
Når målet er at det gode skal seire over det onde, kan en ikke ta hensyn til detaljer som at genmodifiserte planter kan løse store problemer for menneskeheten.
Øyeåpner
For et par år siden skrev jeg en bok om mat. Målet mitt var å bli en ansvarlig konsument. Jeg ville finne ut hvilken mat jeg skulle kjøpe og spise for å ta vare på helsen min, dyrevelferd og kloden – samtidig. Mens jeg leste meg opp på forskningen på de ulike feltene, kom jeg over et prosjekt som satte GMO-debatten i perspektiv for meg.
Sommeren 2015 publiserte en tverrfaglig gruppe forskere fra Københavns Universitet en artikkel der de hevder at moderne genteknologi burde vaere økologens bestevenn, fordi presisjonsforedling kan brukes til å gi plantene deres opprinnelige egenskaper tilbake, egenskaper som er blitt borte gjennom mange hundre års jordbruk og som kan gjenopprette det genetiske mangfoldet. Rewilding, kaller de det.
Rewilding utfordrer kjernen i motstanden mot GMO fordi det peker på det åpenbare: Jordbruksplantene vi spiser hver eneste dag er ikke slik de opprinnelig var. Noen har tuklet med naturen i hundrevis av år allerede. Så hvis plantene ikke er naturlige, og GMO kan gjøre dem naturlige igjen, hva er da problemet?
Svaret er dypt ironisk: Rewilding kan gi flere plantesykdommer og mindre avlinger.
En bønn fra en frafallen
En som i høyeste grad har lykkes i å sette seg inn i fremmed tankegods, er den tidligere GMO-motstanderen Mark Lynas, i sin tid en så lidenskapelig aktivist at han forsøkte å bortføre den klonede sauen Dolly, uten hell. Senere fikk Lynas en åpenbaring ved vitenskapens alter, og er i dag en varm tilhenger av genteknologi. I boken Seeds of science – why we got it so wrong on GMOs peker Lynas på skyggesiden av GMO-motstandernes lobbyarbeid.
GMO-bomull har gitt en kjempereduksjon i sprøytemiddelbruk og faerre forgiftninger hos kinesiske bønder, men tillates ikke dyrket i mange andre land. GMO kan gjøre det mulig å dyrke mat i varmt og tørt klima, men bøndene i mange afrikanske land får ikke lov til å dyrke dem.
For et par år siden publiserte University of Florida en studie som viste hvilke konsekvenser global oppvarming vil få for hveteavlingene. Det er helt avgjørende å finne ut av, ettersom hvete står for 20 prosent av kaloriene som blir konsumert globalt, og dermed er en av verdens viktigste naeringskilder. For hver grad temperaturen på jorden stiger, forsvinner seks prosent av hveteavlingene, ifølge Floridaforskerne. Det betyr at en fjerdedel av avlingene forsvinner hvis temperaturen stiger med fire grader.
Alt dette utfordrer dramaturgien i GMO-eventyret.
Viktig melding, lytt til forskning
Det finnes en lang rekke etiske dilemmaer i genteknologien, akkurat som i humanmedisin, transport og kunstig intelligens, bare for å nevne noe. Grønnsaker kan gjøres resistente mot ugressiddel, slik at det blir enklere å sprøyte, noe som i sin tur kan gå ut over det biologiske mangfoldet. Patentering av frø og plantevernmidler kan ruinere fattige bønder og gi produsentene uforholdsmessig stor makt i matkjedene. Og mye mer. Men kan de negative effektene tøyles, har GMO en iboende kraft som kan løse mange av menneskehetens store problemer. Det er dokumentert.
Det er med andre ord langtfra sikkert at de kategoriske GMO-motstanderne er heltene, eller at det etisk riktige er å skrote genteknologien i landbruket. Det er legitimt å sette vitenskapen til side når det er etiske argumenter for å gjøre det, men ikke å fornekte vitenskapen.