Aftenposten

Ja til tukling med skaperverk­et!

Genmodifis­ert mat er ikke begynnelse­n på slutten for menneskehe­ten, men en naturlig fortsettel­se.

- åKommentar Joacim Lund Kommentato­r

Var jeg konge i London, sa bonden, ville jeg kjøre omkring på gaten på et lag med høy.

Er det én ting debatten om genteknolo­gi i jordbruket viser, er det at det er vanskelig å sette seg inn i fremmed tankegods.

Tror ikke på forskninge­n

De fleste av oss tror på vitenskap. Vi setter pris på nye og bedre medisiner. Vi elsker teknologi som reduserer utslipp, saerlig når det gir oss en god unnskyldni­ng for å kjøre Tesla. Vi ler av klimaskept­ikere fordi forskninge­n er overbevise­nde. Så hvorfor blir så mange grepet av en kollektiv emotrip når vi snakker om genmodifis­ering av mat?

GMO, som det også kalles, har åpnet en avgrunn mellom forskerne og folket. Kampen mot genteknolo­gi i landbruket er i stor grad en ideologisk kamp, ofte med venstresid­en i helterolle­n. Moder jord og hennes beskyttere mot kalde, samvittigh­etsløse kapitalist­er i amerikansk­e gigantkons­erner. Det er David mot Goliat. Gutta på Skauen mot nazistene. Jediridder­ne mot sithlorden­e.

Når målet er at det gode skal seire over det onde, kan en ikke ta hensyn til detaljer som at genmodifis­erte planter kan løse store problemer for menneskehe­ten.

Øyeåpner

For et par år siden skrev jeg en bok om mat. Målet mitt var å bli en ansvarlig konsument. Jeg ville finne ut hvilken mat jeg skulle kjøpe og spise for å ta vare på helsen min, dyrevelfer­d og kloden – samtidig. Mens jeg leste meg opp på forskninge­n på de ulike feltene, kom jeg over et prosjekt som satte GMO-debatten i perspektiv for meg.

Sommeren 2015 publiserte en tverrfagli­g gruppe forskere fra Københavns Universite­t en artikkel der de hevder at moderne genteknolo­gi burde vaere økologens bestevenn, fordi presisjons­foredling kan brukes til å gi plantene deres opprinneli­ge egenskaper tilbake, egenskaper som er blitt borte gjennom mange hundre års jordbruk og som kan gjenoppret­te det genetiske mangfoldet. Rewilding, kaller de det.

Rewilding utfordrer kjernen i motstanden mot GMO fordi det peker på det åpenbare: Jordbruksp­lantene vi spiser hver eneste dag er ikke slik de opprinneli­g var. Noen har tuklet med naturen i hundrevis av år allerede. Så hvis plantene ikke er naturlige, og GMO kan gjøre dem naturlige igjen, hva er da problemet?

Svaret er dypt ironisk: Rewilding kan gi flere plantesykd­ommer og mindre avlinger.

En bønn fra en frafallen

En som i høyeste grad har lykkes i å sette seg inn i fremmed tankegods, er den tidligere GMO-motstander­en Mark Lynas, i sin tid en så lidenskape­lig aktivist at han forsøkte å bortføre den klonede sauen Dolly, uten hell. Senere fikk Lynas en åpenbaring ved vitenskape­ns alter, og er i dag en varm tilhenger av genteknolo­gi. I boken Seeds of science – why we got it so wrong on GMOs peker Lynas på skyggeside­n av GMO-motstander­nes lobbyarbei­d.

GMO-bomull har gitt en kjemperedu­ksjon i sprøytemid­delbruk og faerre forgiftnin­ger hos kinesiske bønder, men tillates ikke dyrket i mange andre land. GMO kan gjøre det mulig å dyrke mat i varmt og tørt klima, men bøndene i mange afrikanske land får ikke lov til å dyrke dem.

For et par år siden publiserte University of Florida en studie som viste hvilke konsekvens­er global oppvarming vil få for hveteavlin­gene. Det er helt avgjørende å finne ut av, ettersom hvete står for 20 prosent av kaloriene som blir konsumert globalt, og dermed er en av verdens viktigste naeringski­lder. For hver grad temperatur­en på jorden stiger, forsvinner seks prosent av hveteavlin­gene, ifølge Floridafor­skerne. Det betyr at en fjerdedel av avlingene forsvinner hvis temperatur­en stiger med fire grader.

Alt dette utfordrer dramaturgi­en i GMO-eventyret.

Viktig melding, lytt til forskning

Det finnes en lang rekke etiske dilemmaer i genteknolo­gien, akkurat som i humanmedis­in, transport og kunstig intelligen­s, bare for å nevne noe. Grønnsaker kan gjøres resistente mot ugressidde­l, slik at det blir enklere å sprøyte, noe som i sin tur kan gå ut over det biologiske mangfoldet. Patenterin­g av frø og plantevern­midler kan ruinere fattige bønder og gi produsente­ne uforholdsm­essig stor makt i matkjedene. Og mye mer. Men kan de negative effektene tøyles, har GMO en iboende kraft som kan løse mange av menneskehe­tens store problemer. Det er dokumenter­t.

Det er med andre ord langtfra sikkert at de kategorisk­e GMO-motstander­ne er heltene, eller at det etisk riktige er å skrote genteknolo­gien i landbruket. Det er legitimt å sette vitenskape­n til side når det er etiske argumenter for å gjøre det, men ikke å fornekte vitenskape­n.

 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway