Sukkerfri brus bør ikke rammes av sukkeravgiften
Bedre mot overvekt. Bedre for tennene. Kunstig sukker er et folkehelsetiltak.
Det naturlige er alltid best, og noe som er laget på laben bør ikke inntas frivillig. Kjent tanke? Appellen til det naturlige står sterkt, men bør frykten for det kunstige stå i veien for det rasjonelle?
Er det noe alle er enige om er det at vi bør spise minst mulig sukker. Helsedirektoratet anbefaler maksimalt 10 prosent av det daglige energiinntaket fra tilsatt sukker, vi spiser i gjennomsnitt 83 g, 12 prosent av energiinntaket. Fremdeles høyt, men reduksjonen siste 20 år er på 13,5 kg årlig.
Det går riktig vei, men hvorfor? Vi drikker mindre brus.
Fra 93 liter pr. år i 1997 – 9,3 kg sukker – er dagens konsum redusert til 54 liter pr. år. Det tilsvarer en årlig reduksjon på 3,9 kg sukker fra brus alene. Ideelt sett skulle alle byttet ut brus med vann. Men de fleste er glade i søtsmak, og et slikt bytte vil for mange vaere en stor endring. Store endringer er vanskelige å gjennomføre og opprettholde, og ingen råd er gode før de følges!
Et alternativ er de sukkerfrie alternativene, den fryktede lettbrusen. Sukkerfritt er vel og bra, men er ikke denne kunstige søtningen skummel da? Ingen trenger kunstige søtstoffer, tenker du kanskje. Og du har helt rett!
Kroppen din trenger ikke kunstig søtning. Men som argument mot lettbrus, forutsetter det at alternativet er vann. For de fleste er alternativet imidlertid vanlig brus med sukker. Spørsmålet er ikke om kunstige søtstoffer i seg selv bidrar til bedre helse, men om å bytte ut sukker med kunstig søtning er gunstig.
Her skjer to ting: vi legger til kunstig søtning, og fjerner sukkeret. Det er totaleffekten som er av interesse.
Siden årtusenskiftet har forbruket av kunstig søtet drikke mer enn doblet seg, noe som har bidratt til reduksjonen i inntak av vanlig brus. Dersom det å bytte brus med lettbrus er gjennomførbart for mange, burde det ikke anbefales for å få ned sukkerinntaket?
Frykt og helse
Frykten for det unaturlige er naturlig, men faktum er at søtstoffer som aspartam brytes ned til stoffer vi finner mer av i helt vanlig mat. Hvorvidt disse er syntetisk eller forekommer naturlig bryr kroppen seg lite om, effekten er den samme.
Det er forsket mye på helseeffektene av kunstig søtning. Det europeiske mattilsynet har for eksempel gått gjennom all forskning på aspartam, og konkluderer at et realistisk inntak er godt under det som anses som trygt.
Sel vom overvektige drikkermerlet t brusen n normalvektige, ser maniintervensjons studierate t bytte fra sukker til kunstig søtning har en gunstig effekt på kroppsvekt. Effekten er like stor, eller større, enn å bytte til vann! De som bytter til lettbrus spiser også mindre søtsaker enn de som bytter til vann, noe som indikerer at lettbrus bidrar til å dekke noe av søtsuget.
Noen rapporterer at kunstig søtning gir dem hodepine, kvalme, trøtthet, og lignende. I et blindet forsøk, hvor a spar tam sensitive deltagere ved u likeanledninger fikke n snackbar med eller uten aspartam, var det derimot ingen sammenheng mellom hva de spiste og hvilke symptomer de opplevde. Hører vi så mye negativt om kunstige søtstoffer at det er lettere å tillegge dem skylden for diffuse symptomer som vi alle opplever med jevne mellomrom?
Lettbrus er riktignok uheldig for tennene, men i mindre grad enn sukkerbrus – som i tillegg til syren bidrar med sukker til Karius og Baktus. Tannhelsen er derfor heller ikke et argument for ikke å bytte. Snarere tvert imot.
Gjør som Kiwi
Alt i alt er det få gode grunner til å frykte lettbrusen, og mange gode grunner til å anbefale dette som et alternativ til vanlig brus. Kiwi kuttet nylig prisen på sukkerfrie alternativer, og gjør det enklere å velge sukkerfritt. Vi skulle ønske myndighetene fulgte etter og lot sukkeravgiften ramme sukkeret alene, ikke også de reelle alternativene for forbrukerne.
La lettbrusen fortsette å vaere et kunstig slag for folkehelsen!