Saerlig uavhengig? Eller bare utnyttet?
«Saerlig uavhengig stilling» kan høres forlokkende ut for mange arbeidstagere. Sannheten er at mange arbeidsgivere uberettiget benytter stillingstittelen for å spare penger og unngå overtidsreglene. Arbeidstagerne taper lønn og fritid.
Arbeidsmiljøloven setter grenser for hvor mye en arbeidstager kan arbeide og når de skal ha kompensert for overtid. En del arbeidstagere er imidlertid unntatt fra bestemmelsene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven fordi de anses å ha en «saerlig uavhengig stilling» etter paragraf 10–12. Bestemmelsen er ment å omfatte arbeidstagere som har overordnede og ansvarsfulle stillinger.
I Econas arbeidslivsavdeling gjennomgår vi ofte arbeidsavtaler hvor nyutdannede økonomer er plassert i stillingskategorien «saerlig uavhengig stilling». Denne oppfatningen bekreftes i en rapport fra 2014 på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet. Der fremgår det at den største andelen av arbeidstagerne som oppgir at de har en saerlig uavhengig stilling, er i aldersgruppen 25–29 år.
Men nyutdannede har sjelden en jobb hvor de er så uavhengige og selvstendige at de kan anses å vaere saerlig uavhengig. Heller ikke lønnsnivået for flertallet i denne aldersgruppen tilsier at fastlønnen er ment å kompensere for manglende overtidskompensasjon og høy arbeidsbelastning.
Hvis du selv er usikker på om du har en stilling som er saerlig uavhengig, kan du sjekke arbeidshverdagen din opp mot følgende fem spørsmål:
Kontrollerer du egen arbeidstid?
Prioriterer du selv dine egne oppgaver og kan påvirke arbeidsmengden?
Har du selvstendig beslutningsmyndighet?
Bestemmer du hva du skal gjøre selv og hva som skal delegeres til andre?
Bestemmer du selv når og hvordan arbeidet skal utføres?
Er svaret nei på flere av disse spørsmålene, har du trolig ikke en saerlig uavhengig stilling. I så fall kan du kreve kompensasjon for overtidsarbeid du har jobbet og kommer til å jobbe.
Etter mange års misbruk av unntaksbestemmelsen er vår anbefaling at «saerlig uavhengig stilling» defineres i lovteksten, slik at både arbeidsgiver og arbeidstager bevisstgjøres om anvendelsesområde.