Jesus elsker ikke alle barna

I år, for første gang, bestemte jeg meg for å gå bak HumanEtisk Forbunds fane i borgertorget i Kristiansand under

17. mai. Jeg har i mange år jobbet som konfirmantleder for Human-Etisk Forbund, både i Akershus, Bergen og nå i Kristiansand. For meg føltes dette som en fin hyllest til en organisasjon hvor jeg er blitt kjent med fantastiske ungdommer og hatt frie diskusjoner om å ta egne valg og tørre å stå for det man mener.

Kastet vann på og ledd av

Da jeg flyttet til Kristiansand tenkte jeg at fordommene om det religiøse Sørlandet var overdrevet og utdatert. På 17. mai, på vei gjennom Kristiansands gater, forsto jeg hvor naiv jeg har vaert. Vi var 11 stykker som gikk bak Human-Etisk Forbunds fane – rett og slett et ganske stusslig opptog. Når vår lille gjeng kom forbi stilnet applausene.

På hvert hjørne dro store gjenger i gang «Jesus elsker alle barna» i megafon i det øyeblikket vi kom forbi, eller skrek religiøse fraser til oss. Vi ble kastet vann på og ledd av.

Jeg snudde meg til min sidedame i toget, en rutinert dame i Human-Etisk Forbund i VestAgder, og hvisket «Er det virkelig sånn hvert år?». Hun svarte «Åjada. Derfor er det er så viktig at vi fortsetter å gå i tog». Motstand fra alle kanter

For noen kan dette kanskje høres ut som en vittig spøk. I beste fall blasfemi, for trolig var ikke guttene i dress med megafon og champagne i hånden «barn av Jesus». Dette handler ikke om religion. Dette er hetsing.

Jeg trodde at 17. mai skulle vaere en dag som forente hele Norge. Tidligere 17. mai-feiringer i Oslo og i Bergen har jeg smilt hele dagen, mens Kristiansand ga meg tårer i øynene. Dette handler ikke egentlig om å vaere humanetiker eller religiøs, dette handler om å vaere den lille gjengen på 11 stykker som velger å gå hele toget selv om de møter motstand fra alle kanter.

Ikke bruk 17. mai til å håne en organisasjon som er så liten i denne delen av landet. Akkurat denne dagen burde jevne ulikhetene, ikke forsterke dem.