Dagens velferdsytelser er ikke baerekraftige
Kjensgjerningene er: Vi har verdens høyeste sykefravaer. Vi har verdens høyeste sykelønn. Det er en sammenheng!
Mitt debattinnlegg i Aftenposten har avstedkommet hoderysting og skulderklapp. Det er fint. Det er jeg vant til. Det beveger oss fremover.
Debatten har funnet sted i avisens spalter og på sosiale medier. Enkelte syntes at leger med praksis vest for Akerselva burde sitte stille. Empiri fra området rundt Gimle kino gir, ifølge noen, ikke rett til å mene noe om samfunnet vi lever i. Det premisset aksepterer jeg ikke. Om man arbeider i Oslo Vest eller i Sulitjelma, så skal ikke det vaere til hinder for meningsberettigelse. Jeg mener at det uansett er samfunnstjenlig å delta i åpen debatt.
Min kjepphest
Sykemeldingsarbeid oppleves av de fleste leger som noe av det tyngste arbeidet vi utfører og kan faktisk vaere til hinder for rekruttering. I en undersøkelse fra Rokkansenteret syntes for øvrig 67 prosent av de spurte fastlegene at innføring av karensdag var en god idé. Det burde vaere et tankekors for noen og en grunn til deltagelse i debatten for andre.
Ifølge min kollega Ole Rikard Haavet har jeg kommet helt skjevt ut. Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO mener mine synspunkter beror på «en total misforståelse», og sosionom Lars Olle Engaas mener jeg rir en kjepphest. Engaas har rett, de to førstnevnte tar feil.
Sosionom Engaas har altså rett i at jeg rir en kjepphest, men forfekter samtidig selv en naer naiv forestilling om sykefravaer. Jeg kan forsikre ham om at antallet influensasyke på jobb neppe er det som skiller Norge fra Sverige. Om hans hypotese er riktig, betyr det implisitt at svenske, danske, islandske, nederlandske, engelske, franske og finske kvinner og menn alle stiller elendige og febersyke på jobb. Det er neppe tilfelle, og de har fortsatt alle lavere ytelser og sykefravaer enn oss.
Svenskene flinkere til integrering
Professor Haavet på sin side påstår at verdens mest sjenerøse sykelønn både er baerekraftig og gjør at vi får inkludert flere kvinner, gravide og uføre og at vi har større arbeidsdeltagelse generelt. Dette er faktisk upresist.
Svenskene med sitt karenssystem og med halvparten av vårt sykefravaer er faktisk flinkere enn oss til inkludering. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets rapport slår fast: «Sverige har en vesentlig høyere andel funksjonshemmede i arbeid enn hva tilfellet er i Norge» og SSB følger opp og skriver: «I Sverige er hele 62 prosent av de funksjonshemmede sysselsatte mot 46 prosent i Norge. Hvorfor er Sverige tilsynelatende bedre enn Norge til å sysselsette personer med nedsatt funksjonsevne? Med andre ord er det svaert lite trolig at vår sjenerøse ordning er noe fornuftig tiltak for inkludering, som Haavet påstår.
Yrkesdeltagelse blant kvinner
Yrkesdeltagelse blant kvinner er heller ikke høyere i Norge enn over grensen, den er faktisk lavere. Norske gravide kvinner, med verdens lengste svangerskapspermisjon, er i tillegg dobbelt så mye sykmeldte i svangerskapet som sine svenske søstre. Haavet påstår videre at «dagens sykmeldingsregler bidrar til høy deltagelse i arbeidslivet».
Det er i beste fall en relativt omtrentlig påstand, da vi i Norge i mars 2018 hadde 69,4 prosent generell yrkesdeltagelse samtidig som svenskene hadde 72,4 prosent, Island 82 prosent, Storbritannia 79 prosent og franskmennene 72 prosent. Ingen av de sistnevnte har noe i naerheten av våre sjenerøse ytelser, ei heller vårt avsporede sykefravaer. Om jeg har et «ukritisk forhold til sykmeldingstallene», så er jeg åpenbart ikke alene.
Sjeføkonom Bjørnstad i LO sår tvil både om tall og metode i rapporten fra NyAnalyse. Innlegget baerer preg av politisk spillfekteri, men jeg har samtidig stor respekt for at LO kjemper for sine medlemmer. Hva med også å kjempe for dem som kommer etter oss, Bjørnstad? Neste generasjon LO-medlemmer fortjener nemlig også god velferd i fremtiden.
Vi må tilpasse oss
Jeg regner med at LO kjenner Regjeringens egen forskningsanalyse av norsk sykelønn og dens konklusjon. En analyse for øvrig bestilt av regjeringen Stoltenberg:
«Sykefravaeret er høyere i Norge enn i andre land. Forskjellen mellom Norge og de andre landene kan verken forklares med forskjeller i hvordan sykefravaeret måles eller av forskjeller i maksimal varighet eller andre regler for sykmelding. Analysene tyder på at forskjeller i sammensetningen av arbeidsstyrken eller kjennetegn ved arbeidslivet heller ikke har vesentlig betydning. Forskning på betydningen av sykepengeordningen gir grunnlag for å anta at den sjenerøse ordningen vi har i Norge er en viktig årsak til forskjellene.»
Kjensgjerningene består: Vi har verdens høyeste sykefravaer. Vi har verdens høyeste sykelønn. Det er en sammenheng!
Dagens velferdsytelser er ikke baerekraftige og dr. Haavet er i mindretall når han faktisk påstår det motsatte. Vårt samfunn er i en dramatisk demografisk og etter hvert økonomisk endring. Før eller senere kommer vi til å måtte tilpasse oss, ikke minst for at alle dem som virkelig trenger gode og forutsigbare fellesskapsytelsene skal få det, også i fremtiden.