Regjeringen må innse at folketrygden er blitt for sjenerøs
Skal velferdsstaten overleve, må flere yte og faerre nyte.
«Det skal lønne seg å jobbe» har finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) sagt gjentatte ganger de siste årene. Likevel har vi sosiale ytelser som ligner mer på et lønnsomt alternativ til arbeid enn et sikkerhetsnett. I dag utgjør folketrygden 408 milliarder kroner, nesten hver tredje skattekrone i statsbudsjettet.
Historien til den norske folketrygden strekker seg tilbake til den industrielle revolusjon. Fabrikkarbeidere jobbet lange dager under dårlige forhold, hvor yrkesskader var en del av hverdagen. I den forbindelse ble ulykkesforsikringen innført og den norske folketrygden var opprettet.
Pengesluk
Siden den gang har trygdeordningene gjennomgått betydelige endringer. Det som var ment som et sikkerhetsnett ved ulykker, er nå blitt norske skattebetalernes største pengesluk.
Folketrygdens utgifter er i løpet av de siste 15 årene blitt doblet, og kostnadene fortsetter å stige. I realiteten er hele oljefondet bundet opp i fremtidige sosiale ytelser, og det er før eldrebølgen kommer for fullt.
En vesentlig del av problemet er at trygdeordningene er blitt så sjenerøse at de er konkurransedyktige mot helt vanlige jobber. Eksempelvis vil en arbeidsledig aleneforsørger med tre barn ha høyere lønn enn en barnehageassistent. En ufaglaert 20-åring vil ha høyere lønn av å ligge på sofaen fremfor å vaere i jobb, viser beregninger gjort av NAV.
Trygd bør ikke vaere alternativ
For å få en forandring, må man først anerkjenne at gevinsten av arbeid må vaere så stor at trygd overhodet ikke er noe alternativ for dem som er i stand til å jobbe.
En start hadde vaert å redusere skattene til lavtlønte og heve bunnfradraget. På den måten øker man gevinsten ved arbeid sammenlignet med sosiale stønader og gir et klart signal om at deltagelse i arbeidslivet er lønnsomt.
Samtidig må man anerkjenne at folketrygden er blitt for sjenerøs. Et godt eksempel på det er sykelønnen, hvor man får 100 prosent lønn de første 12 månedene. Ordningen har bokstavelig talt gjort nordmenn sykere, ifølge forskning publisert ved Universitet i Bergen.
Resultatene viste hvordan arbeiderne som følger den norske sykelønnen, har ti ganger så høyt sykefravaer som sine kolleger i Thailand, til tross for at nordmenn har vesentlig bedre helse, ifølge Verdens helseorganisasjon.
I tillegg har Sverige hatt stor suksess med kutt i sykelønnen. Det svenske velferdssystemet ble mer baerekraftig, og sykefravaeret er nå halvparten av det norske.
Ungdom må motiveres
Mens Norge vil møte en eldrebølge og oljeinntektene vil avta på sikt, mottar en økende andel yngre støtte fra NAV. Skal velferdsstaten overleve, må flere yte og faerre nyte.
Tar ikke dagens politikere og Regjeringen tar grep, frasier de seg ansvaret de har for kommende generasjon og skyver regningen over på andre.
Skal velferdsstaten overleve, er vi avhengig av at en større andel av befolkningen baerer byrden. Vi må motivere ungdom til å jobbe. Det er de yngre generasjonene som skal løfte landet og betale for velferdsstaten i fremtiden. Da trenger vi en regjering som er villig til å reformere folketrygden. Det skal lønne seg å jobbe.