Klasserommets kjedsomhet og A, B og C
Je suis Malkenes, og lurer på hvordan jeg gjør jobben etter paragraf 9A5.
Som lektor ved Drammen videregående skole er jeg også Malkenes. Det betyr at også jeg opplever timer av typen M har beskrevet. Jeg skriver, som M, ikke for å trakassere elever, men for å advare mot bruk av paragraf 9A5 når lektorer og laerere bare gjør jobben som klasseledere og samfunnsdebattanter i forsøk på å skape gode laeringsmiljø.
M diskuterte ikke paragraf 9A5, men uheldige konsekvenser av opptakssystemet i videregående skole i Oslo. Jeg vil med utgangspunkt i paragraf 9A5 diskutere uheldige konsekvenser for laeringsmiljøet i skolen.
Paragrafen kom inn i vår skolehverdag høsten 2017. Jeg husker det gikk et sukk gjennom forsamlingen på møtet. Ikke fordi vi laerere ønsker å trakassere elever, men fordi vi vet at ingen av oss, heller ikke elever, liker å bli irettesatt. De fleste vet at å vaere ung og å gå på skole også innebaerer kjedsomhet og mangel på motivasjon. Å vaere ung betyr at du til tider er opptatt av andre sider ved livet enn det å jobbe med skolefagene.
Episoder fra hverdagslivet
Det betyr at laerere og elever ikke til enhver tid har sammenfallende interesser og at det oppstår konflikter. Konflikter der en god klasseleder må justere elevers adferd for å kunne undervise og for å skape et godt laeringsmiljø. Noen episoder fra hverdagslivet i skolen kan bidra til å belyse utfordringene.
Elev A ser på film. Han har ikke fått med seg at timen har begynt. Han får beskjed om å slutte med det. Elev A syns det er en utidig påpekning for han følger med, han har stor simultankapasitet.
Noen dager etter denne hendelsen blir laerer innkalt til sin leder. Mor har ringt og bedt om at sønnen får bytte laerer. Eleven får ny laerer. Mor er ivaretatt. Livet i klassen går videre, men er det en sånn skole vi vil ha?
Far til elev B ringer laerer og sier at datteren er krenket av en lektor som har ledd av henne. Lektoren sier at hun bruker mye humor i undervisningen, og kan ikke se at hun har opptrådt krenkende. Far godtar forklaringen. Elev C opponerer stadig mot laerer.
En del ungdom er i opposisjon til autoriteter, noe undertegnede synes er en god egenskap. Imidlertid er det slik i et klassemiljø at den type elever tar mye plass. Det medfører at de til tider får beskjed om å dempe seg. Elev C opplever dette som personlig krenkende, og forteller det til sin mor. Hun ringer laerer og ber henne dempe seg og slutte med å irettesette sønnen.
Beskytte klassemiljø, laerere og elever
Episodene over er mine og enhver laerer sine. De er fra tiden før paragraf 9A5. Men tilsvarende episoder skjer også etter paragraf 9A5 ble en del av vår skolehverdag. Hva så om de foresatte tar kontakt med ledelsen og påberoper seg paragrafen? Da er vi prisgitt en klok skoleledelse vi har etablert et godt forhold til. Jeg er så heldig å ha det. Ikke alle er så heldige.
Gi oss en paragraf som ivaretar den siden av saken. Det vil beskytte både elever og laerere. I tillegg vil det beskytte klassemiljøet og bidra til at vi kan gjøre jobben vår til beste for alle elever. Dette er også noe av kjernen i det Adele Matheson Mestad uttaler som jurist i Debatten på NRK 1 torsdag 26. april. Vi må skille mellom det å føle seg trakassert og det å faktisk vaere trakassert etter denne lovparagrafen. Hvis ikke kan vi ikke utføre jobben vår, men må abdisere fra kateteret og overlate klasseledelsen til umotiverte elever. Kjaere Storting, det var vel ikke hensikten med denne paragrafen?
Utdanningsforbundet har i disse dager foreslått å fjerne den delen av paragrafen som pålegger skoleledelsen å melde videre til skoleeier ved mistanke om brudd på den. Jeg tror ikke det vil gjøre det enklere å lukke disse sakene inne på den enkelte skole. Der er du avhengig av at ledere opptrer klokt.
Det gjør de ikke alltid. Det føres til tider prosesser mot enkeltlaerere bak lukkede dører. Jeg frykter at disse vil øke i omfang nå som alle har fått bedre kjennskap til hva denne paragrafen kan brukes til.
Trenger test i rettsapparatet
Som min kollega Anne Grønli formulerte det på NRK1 Debatten torsdag 26. april; det finnes en viss tendens til stalinisme i dagens skoleledelse. Stalins regime er heldigvis over. Vi trenger ikke at det gjenoppstår i ny ham i norsk skolehverdag.
Jeg avslutter med å sende en hilsen til Malkenes. Saken din er nå snudd. Det har vaert kjørt en prosess mot deg. Nå er det du som kan kjøre trakasseringssak mot Utdanningsetaten i Oslo kommune. Flere av oss vil sette pris på å få prøvd denne paragrafen i rettsvesenet. Kanskje er det det som må til for å få forståelse for hvordan den er ment å skulle anvendes?