«Når jeg har anfall, kjennes det som om jeg har et skrujern bak venstre øye»
Ane Nore Nyhus husker godt den gangen hun satt bakerst i bussen på vei til ungdomsskolen og kunne kjenne kroppslukten til sjåføren som satt mange meter foran henne.
Plutselig ble hun også ekstremt sensitiv for lyd og lys.
Hun var sliten hele tiden og hadde mye vondt i hodet. Men det skulle ta enda syv år før hun fikk diagnosen migrene.
– Når jeg har anfall, kjennes det som om jeg har et skrujern bak venstre øye. Jeg klarer ikke å bli med mannen min ut på tur, jeg er aldri på kino og sjelden sammen med vennene mine, sier hun.
Av de 750.000 nordmennene som har migrene, er ca. 560.000 kvinner. Derfor regnes migrene som en kvinnesykdom.
Den sprengende hodesmerten stjeler over to millioner arbeidsog skoledager i Norge pr. år, ifølge hodepinespesialist Tine Poole. Likevel blir det på verdensbasis gitt betydelig mindre forskningsmidler til migrene enn til nesten alle andre nevrologiske sykdommer, påpeker hun.
– At migrene regnes som en kvinnesykdom, er en viktig årsak til at den får lite forskningsmidler.
Hannmus i laboratoriene
Ifølge den ferske rapporten «Hva vet vi om kvinners helse?» er det en klar mangel på forskning om kvinnerelaterte sykdommer.
– En stor del av grunnforskningen, saerlig når det gjelder dyreforsøk, gjøres fortsatt kun på hannmus fordi de har faerre hormonsvingninger enn hunnmus. Tradisjonelt har sykdommer som i størst grad rammer menn, fått mer oppmerksomhet enn sykdommer der kvinner er i flertall. Det kan få alvorlige konsekvenser for endel kvinner, sier rapportforfatter Anne Winsnes Rødland i Kilden kjønnsforskning.no.
Rapporten som lanseres fredag, viser følgende:Medisinsk forskning mangler kjønnsperspektiv: Av 89.000 norske medisinske forskningsartikler som er publisert siden år 2000, fant Rødland bare 1854 som handler om kvinners helse eller som har et klart kjønnsperspektiv.
Dette kan gjøre at symptomer ikke fanges tidlig nok opp, og at kvinner får en behandling som gir dårligere effekt enn den gir hos menn.
Flere kvinner enn menn har langvarige smerte- og utmattelsessykdommer. Disse har lav status og forskes lite på. Smertene blir ikke behandlet tilstrekkelig, og mange kvinner blir uføre.
For eksempel ble sterke brystsmerter inntil nylig ansett som det viktigste symptomet på hjerteinfarkt. Nyere forskning viser at kvinner med hjerteinfarkt mer sannsynlig opplever tretthet, kortpustethet og kvalme, ifølge rapporten.
– Mye av den medisinske fors- kningen vi baserer oss på i dag, er egentlig forskning på menn, sier Rødland.
Vet lite om kjønnsforskjeller
Anne Heimdal lå på sofaen alene hjemme og kjente plutselig at noe presset mot låret hennes. Det tok noen minutter før hun oppdaget at det var hennes egen arm. Den var lammet. Det samme var venstre side av ansiktet.
– Jeg tenkte ikke at det kunne vaere hjerneslag, sier hun.
Hun hadde vaert «sykelig trett» i en lengre periode, men lot det ikke gå utover jobben som konsulent.
Kvinner med slag får ofte vagere symptomer enn menn, som hodepine og tretthet, ifølge hjerneslagforsker Else Charlotte Sandset. Nyere forskning viser dessuten at blodproppløsende behandling av slag kan fungere dårlige på kvinner enn menn, forteller Sandset.
– Det er vanskelig å vite konsekvensene av behandlingen vi bruker i dag så lenge den ikke er studert på kvinner.
Bare de to-tre siste årene er det blitt mer fokus på de kjønnsspesifikke forskjellene ved hjerneslag, ifølge Sandset.
I kliniske studier av hjerneslag er kvinner fortsatt underrepresentert.
– Tradisjonelt har legestanden stort sett bestått av menn. Det påvirker hva man har vaert interessert i. I tillegg har det vaert viktigere å forstå sykdommer man dør av, som hjerteinfarkt, enn sykdommer man lever med, som utmattelsessyndrom. Det kan ha bidratt til at noen sykdommer som flest kvinner har, er understudert. Hjerneslag og hjerteinfarkt er alvorlig, men det er også ganske alvorlig dersom du ikke klarer å delta i samfunnet på vanlig måte, sier Sandset.
750.000 nordmenn har migrene. Likevel brukes det lite penger på hodepineforskning. – Årsaken er at dette regnes som en kvinnesykdom, sier spesialist.
Koster staten store penger
Tine Poole mener det eksisterer mye kunnskap om migrene allerede, men at det ikke når ut til folk flest og til fastleger.
– Når vi holder kurs om sykdommen, kommer ikke fastlegene. Nylig måtte vi avlyse møter i