Gubber og kjerringer, troll etter troll!
med politiske grep for å oppnå ønskede samfunnsendringer.
Denne ukens mest komiske politiske debatt: Jon Helgheim (Frp) og Linda Hofstad Helleland (H) i rollene som Gubben og Gamla!
Likestilling kommer ikke av seg selv
I kommunal- og forvaltningskomiteen, der Helgheim jobber, sitter syv kvinner og syv menn, en oppsiktsvekkende likestilling dersom Helgheims biologiske teori holder vann. Og fedrekvoten ble akkurat justert opp igjen med Frp i regjering, etter et svaert mislykket eksperiment med å justere den ned. Argumentet for å knipe inn i utgangspunktet var nettopp valgfrihet, og at vi nå som folk og samfunn er kommet så langt at fedre vil velge å vaere hjemme med barna sine uten å bli kvotert til det.
Det er ikke lenger noen levende politisk debatt om fedrekvoten. Erfaringene er for solide til det. Men fakta biter ikke på Helgheim.
Gubben og Gamla
Det nesten komiske vendepunktet i debatten er det Linda Hofstad Helleland (H) som står for. Hun har markert seg som en ideologisk motstander av kvotering. I 2010 var hun den fremste forkjemperen for å skrote hele fedrekvoten. I dag har pipen en annen lyd. Nå er hun nemlig barneog likestillingsminister, og hun kommenterer Helgheims utspill slik:
– Jeg vet at noen gamle gubber fremdeles har sånne forstokkede holdninger, men at det skulle komme fra en ung mann på 36 år, så jeg ikke komme, sier hun til Dagsavisen. Til det er det to ting å si:
For det første bør Helleland vaere klar over at det er synlig at hun snur kappen etter vinden. Den ideologiske, lite kunnskapsorienterte måten å forholde seg til moderat kvotering og fedrekvoten på er et trekk hun deler med Helgheim.
For det andre er gubberetorikken hennes uheldig. Å koble ytringer en (plutselig) er uenig i, med grupper en åpenbart ser ned på, er ikke noe statsråder bør holde på med. Jeg tror ingen, hverken politiske kommentatorer eller Hellelands politiske motstandere, ville tenkt på å sette henne i bås med «gamle kjerringer».
Politikk som virker
Moderat kvotering har vaert en suksess på mange områder. I dag er det få som ser ut til å tenke noe saerlig over at kvinner er i topposisjoner i politikken, eller at kjønnsbalansen er så noenlunde i utdanningssystemet og i offentlige råd og utvalg. Fedrekvoten er også en slags kvotering, den har vaert en suksess for å gjøre kvinner mer attraktive i arbeidslivet. Det har vist seg at lite kommer av seg selv, og at kvotering – hvor urimelig det enn kan oppleves for noen – er et effektivt virkemiddel i mange sammenhenger.
Helgheim og Helleland i dragkamp om dette blir akkurat som sangen om Gubben og Gamla. De fikk ikke opp rota de heller.