Idretten må ta ansvar
Barn og unges tilgang til anlegg, utstyr og trenere må ikke avgjøres av hvor de bor og hvem som er deres foreldre.
Aftenposten skrev lørdag om et klasseskille som har nådd fotballen, og fulgte opp onsdag med idrettskretsens respons. Idretten som skal gi alle en unik mulighet til å konkurrere på like fot, uavhengig av bakgrunn, har skapt et skille mellom rik og fattig og mellom øst og vest.
Norsk idretts visjon «idrettsglede for alle» skal prege alt dens arbeid. Alle skal få utøve idrett ut fra sine ønsker og behov. Idretten har derfor en plikt til aktivt å motvirke ulikhet, sikre at den er for alle og at alle føler seg velkomne. Dette er ikke et ansvar som kan gis klubben, idrettskretsen eller kommunen alene. Det er et nasjonalt ansvar som også påligger Idrettsforbundet og norske myndigheter.
Alle taper på utviklingen
Idrettsforbundet har ikke et valg – det må ta ansvaret det har pålagt seg selv gjennom sin egen visjon. Dette vil ikke Idrettsforbundet lykkes med alene. Saerforbund og idrettskretser må stå sammen om å løfte klubbenes rammevilkår. Nøkkelen til suksess er å invitere myndighetene, naeringsliv og andre organisasjoner til samarbeid for å nå målet om idrett for alle. Alle taper på utviklingen de siste årene hvor mange idrettsklubber må bruke stadig mer ressurser på tilgang til og drift av idrettsanlegg, istedenfor å bruke dem på aktivitet.
Det er ikke en løsning å innføre et forbud mot at klubber som har god økonomi ansetter trenere og spillerutviklere. Vi må gi alle klubber en mulighet til å gjøre det samme. Barn og unges tilgang til anlegg, utstyr og trenere må ikke avgjøres av hvor de bor og hvem som er deres foreldre. Ved å sikre unge mennesker tilgang til sportslig aktivitet, gir vi dem også mulighet til mestring. Mulighet til å delta på en arena hvor de er en del av et fellesskap, hvor de er innenfor og ikke utenfor samfunnet. Mulighet til å bli en ressurs i eget og andres liv.
Leksehjelp og sunn mat
Alle idrettsklubber må derfor gis reell anledning til å skape et klubbhus åpent for alle unge og som kombinerer det sportslige tilbudet med felles sosial tilhørighet. Et klubbhus som kan tilby leksehjelp, sunn mat og organisert trening med trenere som gir unge mennesker den veiledning som er nødvendig for å oppleve mestring.
Skal idretten lykkes i denne samfunnsoppgaven må alle parter bidra. Idrettsforbundet må gå i bresjen for et «trenerløft», en nasjonal satsing som skal gi alle klubbene tilbud om bedre opplaering til frivillige trenere. Idretten må utfordre offentlige myndigheter til å investere både i et fond som gjør trenerløftet mulig, og i idrettsanlegg og klubbhus som er tilgjengelig for alle barn og ungdom.
Ikke råd til å la vaere
Vi må våge å investere i idretten, i klubben og dermed den enkelte ungdommen. Som samfunn har vi ikke råd til å la vaere. I en tid hvor utenforskap er en stor samfunnsutfordring, må idretten ta ansvar og få ansvar for å reversere sosiale reproduksjoner. Sunn idrett handler om like muligheter og mestring, den beste medisin mot utenforskap.