Her avgjøres Lukas’ (8 mnd) skjebne

De unge foreldrene sitter spente og nervøse på benken i salen. Nå skal fylkesnemnda avgjøre om de er skikket til å ha omsorg for barnet sitt.

Ville foreldrene få tilbake gutten sin?

Aftenposten fikk som første medium vaere tilstede da en barnevernssak ble behandlet i fylkesnemnda.

Rommet ligner en rettssal, men er ikke det. Det er salen der en av landets 12 fylkesnemnder skal bestemme skjebnen til en liten gutt på åtte måneder.

Nav sendte bekymringsmelding til barnevernet da paret i begynnelsen av 20-årene ble gravide fordi de ikke hadde struktur på seg selv og økonomien. De to var innstilt på å samarbeide med barnevernet fra første stund og ville gjerne ha veiledning. Men det hjalp ikke.

– Det er nesten farlig å føde unger hvis en er ung, fattig og uten jobb i Norge i dag, sier den unge faren.

Utskjelt og fryktet Foreldrene vet at de tre dagene som er satt av til saken, vil få avgjørende betydning for om de skal miste omsorgen for sønnen, som er plassert hos en midlertidig fosterfamilie.

Fylkesnemndene er utskjelt i hatgrupper i sosiale medier – fryktet og brukt som skremselspropaganda i utlandet. Flere advokater og psykologer i Norge har slått alarm om det de mener er dårlig rettssikkerhet for foreldre og barn.

I fjor ble det fattet tvangsvedtak om omsorgsovertagelse for 1176 barn. 667 slike saker ble behandlet i «rettssakslignende» forhandlingsmøter i fylkesnemnda.

Aftenposten har i vår fått følge et forhandlingsmøte om omsorgsovertagelse i en by på Østlandet. Det er første gang offentligheten får innsyn i hva som skjer i fylkesnemnda.

– Barnevernet ville ikke hjelpe, men ødelegge for oss Desember 2017, et sted på Østlandet.

I bestemors julepyntede hus sitter Lukas’ mor og far ved siden av hverandre i sofaen. Utenfor er jordene dekket av snø. To måneder er gått siden barnevernet akuttplasserte Lukas hos en beredskapsmor. Foreldrene har siden hatt en times samvaer annenhver uke.

– Barnevernet var ikke der for å hjelpe oss. De var der for å ødelegge for oss, sier faren.

Moren nikker, hun sier ikke mye. Men når hun ser på bildene av den lille gutten, kommer tårene.

«Ikke i stand til å gi forsvarlig omsorg» Fylkesnemnda, tre måneder senere.

Det er like før påske, og bare papirknitring høres i salen der de unge foreldrene er på plass ved siden av advokaten sin. På motsatt side sitter representanten for barnevernet og kommunens advokat. Nemndleder og de to nemndmedlemmene kommer inn i salen. Den ene er fagkyndig, en psykolog, den andre «alminnelig medlem». Alle reiser seg før de tre inntar sine plasser, og forhandlingsmøtet kan starte.

Nemndlederen redegjør for saken i korte trekk: