– Jeg hadde forventet mer
Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm er kritisk til at det ikke er kommet bedre resultater etter flere runder med kvinnehelse på agendaen.
Staten har iverksatt flere tiltak for å sikre god kvinnehelse. For eksempel opprettet Norges forskningsråd i 2004 en egen strategisk satsing på forskning på kvinners helse. I 2015 ga Regjeringen 10,5 millioner kroner til dette. I likestillingsmeldingen fra 2015/2016 står det både om behov for sterkere vektlegging av kjønn i all helseforskning og mer fokus på kjønnsforskjeller i helse.
Likevel konkluderer en rapport fra Kilden og Norske Kvinners Sanitetsforening med at forskningen på kvinners helse er svaert mangelfull.
Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm mener det er kritikkverdig at det ikke er kommet bedre resultater etter lengre tid med kvinnehelse på agendaen.
– Her har man lenge visst om at vi har utfordringer som vi også har forsøkt å gjøre noe med, men det ser ikke ut som om departementet har lykkes i tilstrekkelig grad. Jeg hadde forventet mer. Dette har store konsekvenser for mange kvinner i dag, sier Bjurstrøm.
Hun mener det ikke holder å «bare» bevilge penger til mer forskning på kvinnehelse.
– Kvinnehelse har ikke har så høy status i medisin. Om dette «hierarkiet» i faget har negativ effekt på kvinners helse, så må Helse- og omsorgsdepartementet vurdere andre tiltak som kan øke kvinnehelsens status, sier hun.
– Hvordan bør departementet ta tak i dette?
– Jeg er forsiktig med å gi svar på områder jeg ikke kan nok om. Men mye tyder på at de må jobbe mer systematisk for å øke kunnskapsnivået om kvinnehelse blant helsepersonell, sier Bjurstrøm.
Legger ikke føringer
Anne Grethe Erlandsen (H), statssekretaer i Helse- og omsorgsdepartementet, skriver i en e-post til Aftenposten, via sin kommunikasjonsrådgiver, at Regjeringens mål er at «kvinner og menn skal ha like gode tjenester av høy kvalitet».
«Kvinnehelse er det viktig å ha god kunnskap om, og derfor er det viktig å prioritere forskning på dette, også fremover», står det i e-posten.
Erlandsen svarer ikke direkte på spørsmål om departementet har planer om å følge opp den ferske rapporten, eller om Bjurstrøm har rett i sin kritikk. I stedet lister hun opp flere tiltak Regjeringen har igangsatt når det gjelder forskning på kvinners helse. For eksempel krav om at begge kjønn inkluderes i kliniske studier der dette er relevant.
«Departement legger i liten grad direkte føringer knyttet til hvilke lidelser og sykdommer det skal forskes på. Vi må derfor forutsette at forskere med kunnskap på dette området søker om forskningsmidler som utlyses regionalt, nasjonalt eller internasjonalt», skriver hun.
Forslag om utredning nedstemt
Olaug Bollestad (KrF), leder i helseog omsorgskomiteen, foreslo i 2014 å gjennomføre en ny offentlig utredning om kvinnehelse i Norge. Forslaget fikk ikke flertall.
Hun mener at typiske kvinnesykdommer også har lav status i det politiske miljøet.
– Jeg vil på ny foreslå en offentlig utredning om kvinnehelse i Norge. Kvinner skal ha de samme mulighetene som menn. Derfor må vi ha politisk fokus på tema på tvers av departementene, sier Bollestad.