Universiteter og høyskoler må få bestemme mer selv

I JELØYA-PLATTFORMEN står det at Regjeringen vil ta initiativ til en mulighetsstudie for åse på u liketilknytningsformer for universitets og høyskolesektoren, som for eksempelforetaks modellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner.

På litt mer forståelig norsk betyr det å sette i gang en undersøkelse av om man kan organisere forholdet mellom sektoren og staten på en bedre måte enn idag. Det høres udramatisk u tå samle inn informasjon om andremulige løsninger, men forslaget har likevel skapt bølger i det akademiske miljøet.

MOTSTAND. 84 akademikere skrev i mai et innlegg i Aftenposten der de ber om å slippe å bruke tid på en slik studie. De mener at «mulighetsstudien» er uegnet til å svare på sektorens utfordringer og frykter at en foretaksmodell er en markedsmodell som vil true forskningsautonomien.

Motstanderne mener med andre ord at en studie naermest automatisk åpner for en foretaksmodell, og at å se naermere på organisasjonsform er et ideologisk blindspor.

Det er kanskje forståelig da foretaksmodell står som eksempel i regjeringsplattformen. Like fullt er det få gode grunner til å avvise en debatt før man har skaffet grunnlag for hva diskusjonen skal handle om.

ULIKE LØSNINGER. Det er interessant å se naermere på hvordan en foretaksmodell for sektoren vil kunne se ut. En slik modell måtte naturligvis skreddersys for de saeregenheter som høyere utdanning representerer. Den lovfestede akademiske friheten må ikke røres. Uavhengig forskning er en selvfølge.

Samtidig er det på tide å se om en annen modell vil plassere mer av ansvaret for sektoren der det hører hjemme – nemlig hos institusjonene. Mer statlig styring av sektoren er ikke ønskelig, noe som ble tydelig da regjeringspartiet Frp i mars kom med det håpløse forslaget om å vri finansieringen slik at universiteter og høyskoler får betalt for studenter som får jobb.

Flere universiteter og høyskoler sliter med et etterslep av vedlikehold og anskaffelse av nye bygg. En skreddersydd foretaksmodell vil muligens gi større autonomi for de ulike institusjonene å utvikle sin egen campus.

BRED DEBATT. Kanskje er det slik at det er mulig å kutte ned på detaljstyring av sektoren uten å endre på organisasjon. Kanskje er det også slik at ulike institusjoner vil velge ulike former for tilknytning til staten.

Hovedpoenget er at dette er eksempler på diskusjoner som bør vaere interessante å ha for alle som arbeider i sektoren. Derfor er det besynderlig at noen ønsker å legge debatten død før man i det hele tatt har begynt kunnskapsinnhentingen.

Studien av ulike tilknytningsformer bør gjennomføres og etterfølges av en bred debatt.