Kronikk debatt
Knut Skansen er øverste sjef for Deichman i Oslo. Om to år skal han åpne det nye hovedbiblioteket i Bjørvika. Det preger ham som leder.
– På hvilken måte merker du at åpningen av hovedbiblioteket naermer seg?
– Nå har vi vaert tålmodige så lenge. Det har vaert utsettelse på utsettelse, men nå vet vi det bare er to år igjen. Det går fort. Alle her, jeg selv inkludert har begynt å svette litt, og det er bra.
– Bra på hvilken måte?
– Jeg tror vi trenger det. Alle mennesker og organisasjoner trenger et visst press for å komme videre. Som leder er det også min oppgave å sørge for at det presset er der.
– Hvordan ser du for deg at åpningen i Bjørvika vil prege din lederrolle?
– Vi vet at publikumsbesøket vil eksplodere de første månedene. Sammen med avdelingsdirektørene Merete Lie og Astrid Aksnessaether skal jeg lede den omstillingen som kommer. Vi må vende oss til en ny hverdag og skjønne hva som skjer. For å gjøre det må vi vaere ute blant folk – det blir alle mann på dekk.
– Så du skal også ta din tørn på gølvet så å si?
– Absolutt. I starten er nok det viktigste jeg kan gjøre å vaere et levende veiskilt. Det er nødvendig, men også viktig fordi jeg må tett på virkeligheten for å kunne lede.
– Hva gir det deg som leder å vaere ute blant brukerne?
– Innsikt som hjelper meg til å sørge for at utviklingen av Deichman er forankret i brukerbehovene. Det er viktig for å ha fokus på hva det er vi kan bidra med for å oppfylle samfunnsoppdraget vårt. Visjonen vår er å bidra til et samfunn hvor alle føler tilhørighet, eierskap og engasjement – for fellesskapet og eget liv.
– Store ord …?
– Ja, men det er ikke bare tomme ord. Det er en sterk motivasjon for alle som jobber i Deichman. «Vi endrer liv» som en kollega sa. For meg er det en stor inspirasjon å vaere ute i noen av bibliotekene våre og se det i bruk. Da kjenner jeg at vi gjør en veldig viktig jobb. Oslo er en by med store ulikheter. Mange bydeler får stigmatiserende omtale i media. Men dra for eksempel opp og se på det nye biblioteket på Stovner. Der har vi 2000 besøkende hver dag. Fantastisk mye flott ungdom. Dem vi får høre om i media er bare det dusinet med problemakere.
– Hvordan påvirker det lederskapet ditt at Deichman nylig ble en egen etat?
– Først og fremst at jeg de siste fire månedene har sittet mye på kontoret for å få virksomheten opp og stå. Som etat har vi en annen posisjon enn da vi var underlagt Kulturetaten. Det er Oslo kommune som eier oss og en stor fordel at vi som egen etat nå har direkte dialog med dem. Som leder
er jeg opptatt av eiernes syn på det de eier. Biblioteket er en politisk idé – og det eneste tilbudet som er helt gratis. Jeg er opptatt av hvordan vi forvalter den politiske ideen.
– Hva vil du si kjennetegner deg som leder?
At jeg ikke er glad i slike ledelsesfilosofier som fastslår hva god ledelse er. Jeg mener man til enhver tid må tilpasse lederskapet sitt. For oss akkurat nå er det tiden for endringsledelse. Vi skal omstille organisasjonen til en ny hverdag. Tolke hvem vi er til for og hva vi gjør.
– Hvordan motivere folk for endring? – Man kan ikke late som om endring er gratis eller moro. Endring er slitsomt og skaper av og til frykt. Min oppgave er å fortelle hvorfor vi må endre oss. Her vil ingen bli overflødige, alle har en funksjon videre selv om den kanskje blir en annen enn i dag. Når folk vet det er de mer villige til å godta endringer selv om det koster noe.
– Hva vil du si har gjort deg til den lederen du er?
– Vel, kanskje jeg er påvirket av at jeg kommer fra en håndverksfamilie. Jeg er en ganske pragmatisk person og sjelden prinsipiell. Jeg prøver å søke løsninger – finne veien videre uten å ta de store prinsipielle diskusjonene. Som det kan vaere mange av i denne type organisasjon.
– Betyr det at du synes det kan bli for mye av den type diskusjon?
– Jeg mener at en moderne sjef må kunne treffe beslutninger raskt og gjøre sterke prioriteringer. Det vil automatisk møte diskusjon – og det er bra og nødvendig, men vi kan ikke gå veien om konsensus. Da tror jeg ikke bibliotekene utvikler seg raskt nok og tydelig nok.
– Har du noen gang vaert redd for å bli upopulaer?
– En leder kan ikke vaere opptatt av å vaere populaer. Det kan ikke vaere et mål at alle skal vaere enige med deg. Det jeg har som mål er at alle som er berørt av endring kommer til orde og at de kan bidra med kunnskap slik at endringer blir kunnskapsbasert. Nå synes jeg det høres ut som om jeg er en veldig streng sjef, men jeg tror faktisk ingen ville beskrive meg slik. Men jeg er en veldig tydelig sjef. Det er jeg.
– Og hva gjør sjefen når han skal koble av? Leser?
– Jeg lager mat. Jeg liker å handle inn råvarer og gå hjem og lage retter ut fra mitt eget hode. På den måten kobler jeg helt av. I motsetning til alt annet er det et håndgripelig prosjekt som er ferdig på en times tid.