For deg mellom 13 og 21 år!
Da kampanjen ALLEMED ble lansert på idrettens Ledermøte lørdag, var det flere av delegatene som var med på et fellesbilde.
Idrettsstyremedlem Marcela Bustos var også der, selv om hun er godt gjemt.
40–åringen, opprinnelig fra Chile, er inne i sin andre periode som idrettsstyremedlem.
Hun skiller seg ut ikke bare i styret, men også i forsamlingen av 200 mennesker som denne helgen har diskutert noen av idrettens mange utfordringer knyttet til utenforskap, inkludering av innvandrere, økonomi og anlegg, for å nevne noen.
Bustos var den eneste med innvandrerbakgrunn.
Bustos er inne i sin andre periode i idrettsstyret, og føler seg trygg i rollen. Fra tid til annen kjenner hun likevel på følelsen av å vaere annerledes.
– Som oftest er jeg den eneste med innvandrerbakgrunn når idretten møtes, sier Bustos, og blir ettertenksom når hun legger til:
– På middagen på Ledermøtet var det meg og de som serverte maten som var ikke-hvite. Jeg blir en av «de andre». Det er ikke nødvendigvis negativt, men jeg skiller meg ut. Jeg tenker: Hvorfor er det ikke flere?
Fant veien som 14–15-åring
Hun kom selv sent inn i den organiserte idretten fordi det var dyrt og hun ikke visste hvordan man ble medlem. Bustos er for lengst blitt basketballtrener, men mye av fritiden går også til Norges idrettsforbund.
Hun synes det er viktig at NIF setter i gang kampanjen, men sier:
– Av de ansatte i NIF sentralt, er det ingen med minoritetsbakgrunn. Vi har verdens beste administrasjon, som jobber fantastisk, men det er en homogen gruppe.
– Har NIF selv oversett minoritetene?
– Ja, selv om alle er enige om at det skal satses på å få med flere, både som utøvere, frivillige, ledere og trenere, så er det like få på Ledermøtet i dag som det var da jeg kom inn for syv år siden. Norsk idrett har en målsetning om å speile mangfoldet i samfunnet, men vi har fremdeles en lang vei å gå.
Tallenes klare tale
Ungdata-undersøkelsen fra 2016 forteller at 80 prosent av jenter med innvandrerbakgrunn i alderen 13 til 19 år ikke er medlem av norsk idrett.
– Dette tallet er altfor høyt. Norsk idrett har en ambisjon om idrettsglede for alle. Når det gjelder innvandrerbefolkningen, lykkes vi ikke.
Idrettsstyremedlemmet husker at hun kjente på dette da hun var yngre.
– For unge i dag kan det vaere vanskelig å finne sin plass i norsk idrett, fordi idretten kan oppleves ekskluderende.
Det siste kan Sondre Gullord bekrefte. 28-åringen sitter i NIF-styret, men er også fungerende styreleder i Norges Cricketforbund.
– For mange av våre medlemmer i cricket er norsk idrett utilgjengelig og vanskelig å forstå. Den kan oppleves fremmed og komplisert for noen som ikke er flasket opp med den norske idrettsmodellen.
– Ikke flinke nok
– Idretten har en utfordring med å få rekruttert et tverrsnitt av befolkningen. Det er noe vi må jobbe målbevisst med fremover. Cricketforbundet har for øvrig en naturlig stor andel. Gjennom de miljøene er det viktig å få tak i unge, gode ressurspersoner, sier breddeidrettssjef Anja Veum i NIF.
Hun opplyser at NIF skal i gang med et nytt mentorprogram for kvinner.
– Da skal vi spesielt utfordre saerforbundene til å lete etter mennesker med annen landbakgrunn.