Bare ta og riv det ned!
Det er lettere å rive ned enn å bygge opp. Noen ganger også riktigere.
– All politikk må føres i et langsiktig perspektiv, sa Sigurd Østen (H).
Det var en oktoberdag på Vaterland i 1989, byråden for byutvikling følte behov for å snakke ut om Galleri Oslo, den helt nye handlegaten som alt var stemplet som en fiasko, samt om byhallen (senere kalt Oslo Spektrum) og storhotellet Oslo Plaza som skulle åpnes om noen måneder.
Rundt oss pågikk byggearbeidene, men stemningen var ikke god. Det kommunale Oslo Naeringsselskap, spydspissen i prosjektene, hadde meldt fra om at de ikke klarte å betale regningene sine. Det bar mot politisk oppvask. Men byråd Østen følte seg trygg på at folk ville glede seg når noen år var gått.
– Vaterland har den mest sentrale beliggenhet i hele Norge. Likevel lå dette strøket naermest brakk i 30 år. Vi bør føle stolthet over det som nå skjer, sa han.
Byens styggeste hus
Hotellet og Spektrum har klart seg noenlunde bra. Galleriet, derimot, har ikke vunnet andre seire enn noen kåringer som Oslos styggeste bygg.
Hvor hadde de hodene sine, reklamefolkene som utformet helsides, stupide annonser for «Europas lengste handlegate»? De fire hundre meterne skulle ikke bare vaere en shoppingopplevelse, men også en vandring gjennom metropolene Paris, London, Lisboa, Karachi, Barcelona, Tokyo, New York og ikke minst Rio de Janeiro.
Skuffelsen slo imot
«Du fornemmer Sukkertoppen og Kristusstatuen, som skuer ut over Copacabanas langflate strand», sto det i reklamen, men inn som en av de aller første kunder og kosmopolitter steg Aftenpostens medarbeider Else Brudevold.
«Første møte er en billigsjappe, hvor doruller til 19,90 lyser mot oss. (...)Så kommer verdensbyene, da! Ser vi opp i vaeret, øyner vi et pittoresk skilt. «Paris», står det der, og ved siden av dingler en noe tafatt grønn busk.»
Og utvendig? Prøv fotturen bortover Schweigaards gate mellom Galleriet og Oslo postterminal. Knapt noe sted i Norden føler man seg som menneske mindre – men finn nå kraft i at hesligheten på begge sider kan forsvinne.
Slått av Liertoppen
Galleriet skulle ha 60 butikker, 12 serveringssteder og egen bussterminal i underetasjen. Men i de tomme butikkene kom det gråpapir i vinduene. Selv statusen som «Nordens lengste» ble trukket i tvil da Liertoppen, et annet kjøpesenter for langdistansefotgjengere, ble åpnet samme år.
Gudskjelov kom fylkeskommunen. Med den tallrike administrasjonen til Akershus fylkeskommune fikk Galleriet fra 1993 en langsiktig og pålitelig beboer – helt til den forbaskede sammenslåingen med Buskerud og Østfold til «Viken», vedtatt nå i vinter. Fylkesfolkene flytter ut, Viken skal styres fra Lysaker eller Sandvika.
30 år vil vaere sensasjonelt kort levetid for et av 1980-tallets sentrale byplangrep. En rivning vil spre glede. Men litt sørgelig er det at det også vil ramme Cafe Fiasco, galleriets eneste suksess.