Irland sier ja til abort

Med to tredeler av stemmene talt opp, har mer enn to av tre irer sagt ja til å endre grunnloven slik at abort kan bli tillatt.

Ved 17-tiden i går var resultatet i 32 av 40 valgkretser klart. Så langt har naer 68 prosent sagt ja til å fjerne grunnlovstillegget fra 1983 som gir et ufødt barn like stor rett til liv som moren. I praksis fører tillegget til at abort er forbudt, med mindre mors liv er i overhengende fare.

Det foreløpige resultatet er i tråd med valgdagsmålingene.

Nei-siden kaller på sin side resultatet for en «tragedie av historiske dimensjoner».

– Det er ingen mulighet for at lovendringen ikke går igjennom, sier John McGuirk, talsperson for en av Irlands største grupper mot abort, Save The 8th. Navnet på gruppen refererer til grunnlovstillegget.

Regjeringen med statsminister Leo Varadkar i spissen har lovet at dersom grunnlovstillegget fjernes, vil de legge fram et lovforslag om selvbestemt abort inntil 12. svangerskapsuke. Forslaget vil etter alle solemerker få flertall i parlamentet, og dermed vil en av Europas strengeste abortlover vaere historie.

Barne- og ungdomsminister Katherine Zappone sier at hun er sikker på at den nye abortloven vil bli godkjent innen utgangen av 2018.

– Jeg er full av følelser og saerlig takknemlig for at så mange av Irlands kvinner har stått fram med sine vanskelige historier, sier hun til nyhetsbyrået AP.

Fredagens folkeavstemning har i månedsvis satt sitt preg på det sterkt katolske Irland. Trass i at de fleste målinger på forhånd viste seier til ja-siden, var det ikke ventet et slikt overveldende flertall, ifølge Irish Times.

Til og med i konservative Connacht-Ulster, der nei-siden har stått sterkt, stemte 59 prosent for å fjerne grunnlovstillegget, ifølge Irish Times.

Så langt tyder opptellingen på et frammøte på naermere 65 prosent.

Ifølge den britiske avisen Independent dro anslagsvis 24.000-30.000 irer bosatt i utlandet hjem for å stemme. (NTB)