– Det er helt vilt!
På tribunen kokte det. På banen tok det virkelig fyr først på overtid. Det var nok til å sikre Vålerenga triumf i det første derbyet mot Lillestrøm på den nye stadion.
Vålerenga – Lillestrøm 1–0
På tribunen var det full fyr med bluss fra supporterne, men selve kampen ble aldri noe fyrverkeri.
Slik så det ut til at denne kampen kunne oppsummeres. Men på overtid dukket Bård Finne opp.
Fra 12 meter fikk han sjansen. Avslutningen gikk via et Lillestrøm-bein og føk i nettet. Vålerenga-supporterne slapp løs et øredøvende jubelbrøl.
– Det er helt sinnsykt deilig. Jeg kan ikke beskrive det. Det er helt vilt! sa Finne til Eurosport rett etter sluttsignalet.
Han hyllet også Vålerengas supportere.
– Det koker så sinnsykt her i dag. Det har det gjort hele kampen. Man kan ikke annet enn å hylle det, sier Finne, som mente stemningen aldri har vaert bedre på Vålerengas nye stadion.
For Vålerenga var det en perfekt måte å avgjøre det første oppgjøret mot Lillestrøm på den nye stadion.
Stadion ble røyklagt
Da det enda var en time igjen til kampstart, var Vålerenga- og Lillestrøm-fansen allerede godt i gang med de rivaliserende kampropene.
Lydnivået eskalerte ettersom avspark naermet seg. Og rett før dommeren blåste kampen i gang, smalt det fra Lillestrøm-supporternes hjørne. Blussene farget tribunedelen gul, mens røyklukten la seg over resten av stadion.
Utenfor understreket den sterke politi-tilstedevaerelsen at dette ikke bare var en vanlig kamp.
For begge lags supportere er det denne kampen som betyr mest å vinne. Og som er vondest å tape.
Slik har det vaert helt siden Tom Lund og Lillestrøm erobret norsk fotball på 70-tallet.
Den gang trengte Lillestrøm seg inn som de frekke nykommerne i toppen. De utfordret det etablerte, stilte opp på bilde med hvite dresser og maskingevaer og plukket spillere fra Vålerenga. Slik provoserte de.
Ekstra provoserende var det at de også var fryktelig gode. Nå er det lenge siden Lillestrøm og Vålerenga har kjempet om seriegull, men det er fortsatt en kokende
ramme rundt disse oppgjørene.
Klaget på varmen
Der det blusset opp på tribunen, tok ikke selve kampen fyr. Det var noe litt tafatt over lagene i den første omgangen, og i de avgjørende situasjonene var presisjonen lav.
Den første virkelige sjansen kom etter 13 minutter. Chedira Ejuke dro seg fri og satte Marko Maric på prøve med en avslutning langs kunstgresset, men Lillestrøm-keeperen besto testen.
Utover omgangen tok Vålerenga over stadig mer av banespillet. De spilte og spilte, men slet med å trenge gjennom gjestenes kompakte forsvarsmur.
Naermest scoring kom Sam Johnson. Han forsøkte å overliste keeper fra utenfor sekstenmeteren, men avslutningen gikk like utenfor.
I pausen forsøkte Vålerengakaptein Jonatan Tollås Nation å forklare den slappe omgangen. Han pekte på varmen.
– Det koker i toppen. Jeg klarer ikke å tenke, sa han til Eurosport.
– Det er varmt utpå der, men vi må heve oss. Vi må vaere mye mer aggressive og komme lenger frem i banen, sa Lillestrøms Fredrik Krogstad.
Så kom sjansene
Da den andre omgangen begynte, var det Vålerenga-supporterne som fyrte opp bluss.
Ville dette etterfølges av et fyrverkeri av en omgang?
Intensiteten økte i hvert fall betraktelig. Og da kom også sjansene.
Først var Frode Kippe svaert naer ved å banke Lillestrøm i ledelsen. Så var Johnson farlig frempå to ganger. Vålerengas superspiss forsøkte seg først med hodet, så høyrefoten. På det første forsøket trakk Maric frem en meget god redning. Det andre forsøket snek seg utenfor.
Nå begynte rivaliseringen virkelig å komme til syne. På tribunen kokte det.
Men så dabbet det litt av igjen. Helt til kampen var på overtid.
Da fikk Bård Finne sjansen på et frispark fra rett utenfor sekstenmeteren. Han treff meget godt, men ballen suste i stolpen og ut.
Så fikk også Lillestrøm en siste sjanse, men den ble skuslet vekk.
Da man trodde at alt var over, fikk Vålerenga en siste sjanse. Og denne gangen satt den. Finne banket ballen i mål – og sendte fansen til himmels. Disse lagene skuffer aldri når de møter hverandre.
Det var godt gjort av matchvinner Bård Finne, det var meningsløst av Lillestrøms Ifeanyi Mathew (ellers lagets bestespiller) da han ikke spilte til en fullstendig ledig Ebiye Moses foran mål.
Slik skal det vaere i fotball. Bragder skal belønnes, tabber skal straffes. Noen ganger er det forskjellen på null og tre poeng. Disse kampene er alltid spesielle. Om ikke velspilte, så i hvert fall jevne og spennende, ofte til siste slutt. Og enda mer denne gangen.
Klare planer
Omtrent slik skulle denne kampen vaere, rent taktisk: Vålerenga med offensivt utgangspunkt, pasninger og bevegelse, varierende tempo, skape rom og plass foran Lillestrømmålet, ønske å ha ballen, Sam Johnson på rett plass, effektivt.
Lillestrøm med startblokkene festet langt tilbake på banen, kompakt forsvar, like at de andre har ballen, full fart og full kraft når ballen er vunnet, presse frem sjanser, håpe at en eller annen finner en målsjanse.
Akkurat sånn ble det, med en viktig forskjell. Lillestrøm kom nesten aldri stormende i den førte omgangen. For dem kokte det ned til dette: Kunne de rive opp Vålerengas spill?
Jo, i starten i hvert fall. Ikke at det hjalp stort, for Lillestrømspillerne sendte ballen til motspiller gang på gang.
Feil mann, LSK
I fjor var det ingen lag som sendte flere feilpasninger enn LSK, ikke i hele Norden, ifølge statistikerne. Når mer enn hver tredje pasning slår feil, er det ikke lett å etablere et angrepsspill. Det er ikke det som er Lillestrøms stil heller. Pasningsfotball får andre drive med, og