Kunnskapsskole i trøbbel

De siste ukene har vi fått bilder fra klasserom ved noen videregående skoler i Oslo oppløsning, surr og uorden preget timene. Like slående var synet av en lektor som ikke lenger har kontroll og gjennomføringskraft i sin egen klasse.

Økende tall om trusler og vold varsler om en skremmende utvikling i årene fremover for en del norske skoler. Laererrollen er gått i oppløsning, og ordet kunnskapsskole passer ikke lenger.

Årsaken til de akutte, pedagogiske problemene er at grunnleggende prinsipper for laering og progresjon er forlatt i deler av skolesystemet. I norsk skole er det en godt innarbeidet tradisjon for at alle elever skal med uansett hvilken bakgrunn eller forutsetninger de kommer til skolen med. Skolen bygd opp slik at kravene til elevene på hvert årstrinn bygger på forrige trinn. Progresjon i vanskelighetsgrad og kunnskapskrav er nødvendig hvis et klasserom skal fungere.

I noen Oslo-skoler mottas hvert skoleår store antall elever som ikke har bestått ungdomsskoleeksamen eller som er analfabeter. Det blir for stor avstand mellom krav i planer og forskrifter og elevenes forutsetninger. Denne situasjonen skyldes en systemsvikt, og den kan ikke løses ved å fordele disse elevene rundt omkring på flere skoler.

Høyrepolitikerne Mathilde Tybring-Gjedde og Saida Begum har foreslått å forlenge grunnskolen med et 11. skoleår der elever kan forbedre sine kunnskaper. Langt bedre ville det vaere om grunnskolen fortsatte å vaere ti år lang, men der det siste året ble omgjort til et frivillig år for elever som hadde behov for tid til å kvalifisere seg til videregående skole. For mange elever ville en avkorting av en teoretisk ungdomsskole vaere en drøm som gikk i oppfyllelse For andre ville et tiende kvalifiseringsår gi nye muligheter.