Therese Sollien: Anklagen mot Woody Allen viser hvorfor offentligheten ikke bør fungere som aktor og dommer.
Overgrepsanklagen mot Woody Allen viser hvorfor offentligheten ikke bør fungere som aktor og dommer.
I forrige uke dukket det opp en bloggpost som fikk internett til å koke. Woody Allens adoptivsønn, Moses Farrow, kunngjorde at han ville snakke ut.
Temaet var, for alle som i årenes løp har interessert seg for filmregissøren, velkjent: de påståtte overgrepene mot
Allens andre adoptivbarn, datteren Dylan Farrow.
Historien begynner i 1992, da datteren anklaget ham for å ha utsatt henne for et seksuelt overgrep i morens hjem. Hun var syv år gammel.
Nå hevder broren, Moses, at overgrepet aldri skjedde. Tvert om hevder han at moren, Mia Farrow, har hjernevasket datteren for å hevne seg mot Woody Allen. I tillegg skriver han at moren har mishandlet barna i så stor grad at to av barna har begått selvmord.
Hva som er sannheten, kommer offentligheten aldri til å vite. Det man imidlertid kan spørre seg, er om offentligheten skal vaere dommer over dette, eller om rettsvesenet er bedre egnet til å konkludere i slike spørsmål.
Ble kjaereste med kjaerestens datter
Sel vom overgrep s historien begynner i 1992, er bakteppet i saken verdt å nevne. Woody Allen var kjaereste med skuespilleren Mia Farrow i 12 år, og hun spilte hovedrollen i 13 av de 14 filmene han regisserte i årene de to var sammen, inkludert uforglemmelige roller i filmer som Broadway Danny Rose (1984) og Hannah and Her Sisters (1986).
Allen og Farrow bodde begge i New York, men aldri i samme leilighet. Allen bodde på Fifth Avenue, Farrow bodde på den andre siden av Central Park. De giftet seg aldri; begge hadde vaert gift to ganger før og tenkte kanskje at det fikk holde. Sammen fikk de et biologisk barn, Ronan Farrow, som nylig fikk Pulitzerpris for å ha bidratt til å avsløre Hollywood-produsenten Harvey Weinstein som overgriper.
Mia Farrow hadde først giftet seg med Frank Sinatra. Hun var 20 år gammel, og han var 30 år eldre. Siden giftet hun seg med dirigenten og pianisten André Previn, som hun fikk tre og adopterte fire barn sammen med. To av adoptivbarna skulle Woody Allen etter hvert komme til å ta over farskapet for: Dylan og Moses.
Så til det pikante: Et tredje av Mia Farrows adoptivbarn, Soon-Yi Previn, skulle komme til å bli Woody Allens kjaereste, for ikke å si kone gjennom snart 30 år.
Tabloid oppmerksomhet i lange baner
Forholdet mellom Allen og Previn ble oppdaget i 1991 da Mia Farrow skal ha funnet nakenbilder av datteren, bilder Allen skal ha tatt. Forholdet ble umiddelbart gjenstand for enorm offentlig oppmerksomhet.
Året etter, i 1992, besøkte Woody Allen barna sine i Farrows hjem i Connecticut. Til stede var barna Dylan og Ronan, barnevakten Kristie Groteke, barnas fransklaerer Sophie Berge, tre barn av noen familievenner samt barnevakten deres. Skal man tro Moses, som nå altså snakker ut, var han også til stede denne dagen.
Ifølge Dylan, som senest i 2014 skrev et åpent brev i New York Times om overgrepet hun skal ha blitt utsatt for, tok Allen henne med opp på kryploftet og utførte et seksuelt overgrep mot henne, mens han ba henne leke med et togsett og fortalte henne at hun skulle få spille hovedrollen i filmene hans.
Moses mener minnet er falskt, og at hun er blitt hjernevasket av sin mor. Skal man tro Moses, er moren Mia Farrow den virkelige overgriperen. Han hevder at hun systematisk har oppført seg som en tyrann mot sine 14 barn (fire biologiske, ti adopterte) i en slik grad at det knapt er til å tro. Broren Thaddeus, som var lam på grunn av polio, skal for eksempel ha blitt plassert i et skur utenfor huset i en hel natt som straff for et lite overtramp. Han begikk selvmord for to år siden.
Frikjent av retten, skyldig i offentligheten
Hvem man skal tro på, er umulig å vite. Det man i hvert fall bør tenke over, er at sosialarbeiderne som undersøkte de angivelige overgrepene, konkluderte med at det ikke var blitt begått overgrep.
Dylan hadde vanskeligheter med å fortelle en konsistent historie, mente de, og de trodde moren hadde innvirket på fortellingen hun kom med.
Politiet tok aldri ut tiltale mot Allen. Barnevernet i New York henla saken etter 14 måneders etterforskning og konkluderte med at det ikke var funnet noen troverdige bevis på at mishandling skulle ha funnet sted.
Likevel har saken rullet og gått i offentligheten i alle år siden den gang, nå med fornyet styrke, og på Twitter finnes det en egen emneknagg for dem som velger å tro på Dylans overgrepsanklage.
Uansett hvilken historie som måtte vaere sann, er det en tragisk situasjon for alle parter. Et folketribunal er ikke egnet til å felle dommer i alvorlige og livsødeleggende saker. Det er derfor man har et rettsvesen. Rettsstaten er et langt bedre system enn folkedomstol og gapestokk.