Sherihan var sexslave hos IS. Hun klarte å flykte fra sin tiende «eier».
Fra hun var 14 til hun fylte 18 ble Sherihan solgte videre fra mann til mann i det såkalte IS-kalifatet.
Marerittet starter den 3. august 2014. Sherihan Rasho Ali er en av flere tusen jesidiske kvinner og barn som blir tatt til fange av IS i Nord-Irak.
Hun er 14 år gammel.
Den islamske staten (IS) oppfatter jesidiene som djeveldyrkere. De har derfor hevdet at kvinnene og jentene kan selges som slaver, voldtas og giftes bort mot sin vilje, og at dette er i henhold til muslimsk laere.
Den første dagen ser Sherihan sin mor bli drept. Før hun fyller 16 blir hun voldtatt flere ganger.
Dette er hennes historie om tiden i ISfangenskap. Fortalt bare dager etter at hun slapp ut. Vi har ikke kunnet etterprøve hvert enkelt punkt i historien, men det hun forteller, stemmer overens med det som er kommet frem tidligere, blant annet slik det står beskrevet i FNs rapport om forbrytelsene mot jesidiene.
Sherihan er blitt sendt på kryss og tvers av det såkalte kalifatet, og i løpet av nesten fire år solgt så mange ganger at hun ikke umiddelbart klarer å svare når vi spør henne hvor mange «eiere» det har vaert.
Til slutt havner hun hos en mann som ikke er medlem av IS, men av Jabhat Fateh al-Shamat, tidligere kjent som den Al-Qaida-tilknyttede Nusrafronten. Også denne mannen behandler henne som om hun er hans eiendom.
– Jeg valgte å gifte meg med ham, sier Sherihan.
Hun sitter med bena trukket oppunder seg i en sofa i brorens dagligstue. Han bor i en by nordvest i Irak. Familien hennes har advart oss om at hun er blitt skrekkelig tynn under fangenskapet hos IS. Det er godt synlig, hun veier bare 33 kilo.
Sherihans motivasjon for å si ja til giftermål er klar. Hun har oppfattet at det har gått dårlig med islamistene det siste året og har ikke gitt opp håpet om å slippe unna.
Vilkåret hun setter for å gifte seg, er det som skal redde henne.
Øyenvitne til drap på moren
Da IS angriper Sinjar den 3. august 2014, må 16 familiemedlemmer flykte. Men det er bare plass til 13 personer i familiens bil, og 14 år gamle Sherihan, moren og broren velger å bli igjen. Faren lover å komme tilbake for å hente dem så fort han kan.
Men før han rekker å returnere, er de tre blitt tatt til fange av IS. Det som deretter skjer, er noe som på en og samme tid fyller familien med både tristhet og stolthet: Konfrontert med at en stor gruppe kvinner skal bli ført bort av IS-medlemmene, trekker moren frem en pistol som hun har gjemt i klaerne sine. Hun skyter og dreper et av ISmedlemmene, men blir deretter selv drept.
Sherihan står rett ved siden av idet moren blir skutt. Selv føres hun til Syria.
Drapet på moren og det som skjer de neste fire årene, har satt dype spor hos 18-åringen. Men hun er fast bestemt på at verden må få høre hennes historie.
At hun var som en gjenstand som kunne kjøpes, selges og voldtas.
Overgrepene
Hun gir oss en detaljert kronologisk forklaring. Om alle gangene hun ble solgt og sendt til eiere i mange ulike deler av ISriket, til Raqqa og til Mosul. Når vi teller opp, kommer vi til at hun må ha hatt minst ti eiere. Antallet menn som har forgrepet seg på henne, kan vaere enda høyere.
Flere ganger er hun hos eiere som bodde bare noen mil fra hjemmet hennes. En av dem er selv en jesidi, opplyser hun.
Hun forteller om overgrepene mennene som har «eid» henne har begått mot henne: Ikke alle har voldtatt henne, men de fleste.
Mens hun er i Mosul i Irak, blir hun gravid etter voldtekt. Hun blir sendt til en ISklinikk i Syria der de skal få henne til å abortere. Hun får tre piller og to sprøyter og blør veldig mye. Hun får ikke lov til å spise og drikke på flere dager. Da hun likevel ikke aborterer, blir eieren rasende.
Hun forteller at han slår henne hardt i magen flere ganger. Da skjer til slutt aborten.
Sminkes og pyntes for salg
I tiden etter sykehusbesøket fortsetter blødningene. Fortsatt sliter hun med smerter i magen.
Hun blir sendt til Mosul og lever der mens byen blir bombet hver eneste dag. Maten hun få, er gammelt brød grønt av mugg.
Så kommer dagen da hun skal selges igjen, og hun går gjennom den vanlige prosedyren: ta på seg noen lette klaer, sminke seg og gå inn i et rom der en gruppe menn kan få se på henne.
Hun blir ført ut igjen, mens mennene legger inn bud. Først etterpå får hun vite om hun var blitt solgt og til hvem.
Det er mange slike «visninger» uten at hun blir solgt, forteller hun. Noen ganger er det bare henne i rommet, andre ganger er de flere jenter og kvinner som bys frem.
En pris ble for siste gang satt på henne
Hennes siste kjøper er mannen som tilhører Al-Qaida-tilknyttede Jabhat Fateh al-Shamat. For å gifte seg med ham, setter hun ett vilkår: Han må gi henne en mobiltelefon.
Med mobiltelefonen tar hun kontakt med familien, men ingen har fortalt henne hvor hun bor.
Risikoen for å bli oppdaget er stor, men hun går ut i bakgården og filmer omgivelsene: en strømgenerator og en moské. Det bidrar til at menneskesmugleren som familien har hyret inn for å hjelpe henne, forstår hvor hun er.
Menneskesmugleren forlanger 13.000 dollar for jobben. Familien er ikke i naerheten av å ha så mye penger, men jesidier i Tyskland arrangerer innsamling og skaffer beløpet.
Den umulige flukten
Aftenposten har tidligere skrevet om hvordan jesidiske familier har kjøpt sine familiemedlemmer fri fra mennene som har holdt dem som fanger. I Sherihans tilfelle insisterer både hun og familien på at hun rømte med hjelp fra menneskesmugleren.
Sherihan sier hun klarte å gi menneskesmugleren beskjed om at hennes «mann» skulle vaere borte fra huset i to dager. Bare en time før han skal komme tilbake, kjører menneskesmugleren opp foran huset der Sherihan befinner seg. Hun setter seg i bilen og flukten er i gang.
Hun og menneskesmugleren står fremfor en svaert krevende og potensielt livsfarlig oppgave: De må komme seg ut av et område kontrollert av opprørsgrupper. Å kringkaste at hun er en jesidisk kvinne på flukt fra «ektemannen», vil nesten garantert føre til katastrofe.
Et ukjent antall kontrollposter må passeres på den cirka 200 kilometer lange veien fra det nordvestlige hjørnet av Syria til områdene som kontrolleres av kurderne lenger øst i landet.
Løsningen er enkel og effektiv: Sherihan later som om hun er stum. Smugleren har med seg datteren sin, og Sherihan spiller rollen som hennes mor.
Til slutt kan hun overleveres til kurdiske styrker.
– Når skjønner du at du er trygg?
– Da jeg ser at de ikke har noen koraner liggende rundt.
Sangene hun igjen kunne synge
Hun vet hun har en lang vei tilbake til et normalt liv. At hun må laere seg å spise normalt igjen. Hun er glad, men svaert sliten.
– De var veldig brutale. De er ikke mennesker, sier Sherihan om IS-medlemmene som begikk overgrepene mot henne. – Jeg håper de dør alle sammen.
Både amerikanske og irakiske kilder sier de har desimert IS, men at de ennå ikke er blitt knust. Det er sannsynlig at de fremdeles holder mange jesidiske kvinner som fanger. FNs menneskerettighets panel slo i august 2017 fast at forbrytelsene mot jesidiene er pågående.
Cirka 2800 jesidiske kvinner og barn er fremdeles savnet og kan vaere i live. Dagen etter at vi intervjuer Sherihan, får vi opplyst fra en annen jesidisk familie at deres 17 år gamle datter endelig er fri.
Sherihan ante ikke hvor hun ble holdt fanget, men klarte ved et tilfelle å filme omgivelsene. Håpet var å dele det med noen som så hvor hun var — og kunne redde henne. Se videoen hennes på ap.no.