Norge bør slutte seg til
Hvordan skal norske interesser ivaretas etter brexit? Stortinget har ikke drøftet de rettslige løsningene som skal sikre at virksomheter og borgere får den likebehandlingen som de ifølge EØS-avtalen har krav på. Vi argumenterer for at Norge bør arbeide for at EUs avtale med Storbritannia omfatter EFTA-statene og for at denne avtalen innlemmes i EØS-avtalen.
Dersom EFTA-landene ikke tar dette opp nå, kan Norge stå uten overgangsregler. Norske borgere og naeringsliv i EU og Storbritannia vil miste viktige rettigheter.
Likebehandling er målet
Storbritannia trer etter planen ut av EU og EØS 29. mars 2019. Forhandlingene mellom britene og EU gjelder to ting: vilkårene for utmeldelsen som skal beskytte rettigheter som er allerede er utøvet og opparbeidet mens Storbritannia var medlem (fortiden) og en ny handelsavtale mellom EU og britene (fremtiden). Det er vedtaket som regulerer fortiden vi er opptatt av i denne omgang. Det berører blant annet selskaper som er etablert i Storbritannia og enkeltpersoners rett til fortsatt opphold, trygd og pensjon.
For EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein handler det nå om å finne løsninger som gjør at vi kan koble oss på utmeldingsløsningen mellom EU og Storbritannia. Norske myndigheter har gjort målet klart: For Norge er det viktig å få på plass de samme ordningene som i EU, og at de trer i kraft samtidig. Vi må sikre likebehandling av norske interesser i det indre marked som gjennom EØS-avtalen er vårt eget hjemmemarked. Norske myndigheter har imidlertid ikke gjort det klart hvordan målet skal oppnås.
Brexit betyr mye for Norge
Det verste som kan skje er at Norge står uten noen overgangsordning eller beskyttelse av etablerte retter for naeringsliv og borgere etter brexit og når forhandlingene om en handelsavtale for fremtiden begynner. Utenriksdepartementet forklarer det slik: «Norsk naeringsliv vil da møte toll og andre handelshindre tilsvarende EUs nåvaerende ytre handelspolitikk og ny toll, nye krav vedrørende dokumentasjon og kontroll av varer og personbevegelser samt andre handelshindre kan da bli innført».
Brexit betyr mer for Norge enn noe EU-land. En femtedel av Norges samlede eksport av varer og tjenester går til Storbritannia. Landet er Norges største handelspartner for varer, for tjenester, og skipsfartsnaeringen. Det er det syvende viktigste land for norske direkte investeringer i utlandet, og den nest største utenlandske investoren i Norge. Det bor 18.000 nordmenn, 2.000 islendinger og 40 liechtensteinere i Storbritannia, og 15.000 briter i Norge.
Innlemme brexit i EØS
Den opplagte og beste løsningen er å innlemme EUs brexit-vedtak i EØS-avtalen. Vedtaket om utmeldelsen skiller seg fra handelsavtaler og tiltredelsesavtaler. Det er en saerskilt rettsakt som bygger på EUtraktatens artikkel 50. Vedtaket gjelder også rettighetsposisjoner opparbeidet før utmeldelsen, mens det fulle samarbeidet besto. Det er åpenbart av relevans for EØS-samarbeidet. Målsettingen er et ordnet opphør av medlemskapet. Det er også i Norges interesse.
I alle tilfeller bør Norge ta initiativ til at EU og Storbritannia legger opp til innlemmelse i EØS fra første stund. EFTA-