Bysykler reduserer knapt bilkjøring
Sykkel er en effektiv transportform i by. Bysykler er et hyggelig transportmiddel og bidrar til å «normalisere» sykkelen og har mange fordeler for brukerne. Men å påstå at mange setter fra seg bilen for å bruke bysykkelen i byen, finnes det ikke mange bevis på. Ingen spør om bysykler faktisk bidrar til en reduksjon av antall bilreiser eller til å redusere klimautslippene. Men de fleste som låner en bysykkel parkerer ikke bilen.
En undersøkelse fra Göteborg viser at bysyklene erstattet gange (35 prosent) eller kollektivtransport (55 prosent).
Seks prosent brukte bysykkelen som erstatning for egen sykkel, mens tre prosent ellers ville kjørt bil.
Erfaringene fra store byer
Londons bysykler har ført til at to prosent setter bilen fra seg når de sykler på en «Boris-bike», etter den tidligere ordføreren Boris Johnson. Og – for hver kilometer bysyklene i London erstatter bilkjøring, flytter lastebilene dem 2,2 kilometer! Selv elsker jeg bysyklene i London og i Paris der de gir meg de beste opplevelsene.
Flere undersøkelser viser også at bysykler øker tilgjengeligheten til byen for pendlere og turister.
En rapport fra 55 bysykkelbyer i USA klarte ikke å finne ut om bysyklene i det hele tatt fikk folk ut av bilene. Eller, som de konkluderer: Bysykler fungerer noen ganger, avhengig av byen som innfører den. Og – de fungerer best i de byene der mange er uten tilgang på egen sykkel.
Konklusjonen i undersøkelsen er at effekten av bysyklene først kom der det også ble bygd separate sykkelveier.
Moss sa nei til bysykler
Etter utredningen «Bysykkel i Moss – et tiltak for endrede reisevaner?» sa kommunen nei til bysykler. Moss har i likhet med mange andre norske byer et kompakt sentrum med korte avstander, liten befolkning og innbyggere der de fleste har egen sykkel. Et tradisjonelt bysykkelsystem vil kreve store investeringer og hindre nødvendige investeringer i infrastruktur, samtidig som det vil ha en marginal effekt på sykkelandelen.
Moss kommune gjør samtidig interessante grep – med byutvikling, infrastruktur og sykkelveier. Og tilbyr samtidig elsykler og lastesykler til utlån på biblioteket, som en del av Klima Østfolds store satsing på fossilfri transport. Dette er en interessant vri!
Bedre sykkelveier er svaret
Sykkelandelen i Norge ligger flatt på fem prosent. Så hva skal egentlig til? Undersøkelser fra Transportøkonomisk institutt viser at elsykler er løsningen om man vil erstatte bil med sykkel. Elbilforeningen spurt dem som allerede bruker elsykkel om hva som skal til? Ikke overraskende er bedre sykkelveier og sykkelparkering svaret. Elsyklister er som andre syklister – de ønsker seg gode og trygge veier å sykle på. Og de vil finne igjen sykkelen når de skal hjem.
Tross mye oppmerksomhet om sykkel i by, viser sykkelregnskapet fra Statens vegvesen at det ble bygd 4,1 kilometer sykkelvei langs riksveinettet i byene i 2016. Budsjettposten til sykkelveiutbygging har stått stille i mange år.
Derfor er det ingen grunn til å tro at sykkelen – elektrisk eller ikke – vil gjøre flere bilister til syklister om ikke sykkelveinettet blir bedre. Mindre bilkjøring og mer sykling kan bare realiseres med en prioritering av sykkelen som transportform med en gjennomgående og skikkelig sykkelinfrastruktur. Alle andre tiltak er som glasur på kaken. Bysykler er glasur på en kake som ennå ikke er bakt. Dessverre foretrekker mange politikere glasuren fremfor det som virker.