Brexit-avtalen
landene og Norge kan be om at EU og Storbritannia alt nå tar hensyn til såkalte horizontal challenges. Alt tyder på at EUsiden gjerne vil bidra. Britene sier også at det er EØS-siden og Norge som må bestemme hvordan dette skal skje. Liechtenstein og Island vil også gjerne ha en EØSløsning.
Fordelene med brexit i EØS
Innlemmes EUs brexit-vedtak i EØS-avtalen, vil de samme reglene gjelde for Norge som for EU og britene. Styrkeforholdet mellom Norge og Storbritannia er naturligvis et annet enn mellom EU og Storbritannia. Konsekvensene av samarbeidet som nå blir fortid, må håndteres. Norge vil ikke oppnå bedre resultater på egen hånd, eller sammen med Island og Liechtenstein. Ethvert forsøk på tilpasninger i bilaterale forhandlinger med Storbritannia, uten EU som støttespiller, vil vi tape på.
Fordelene med EØS bevares. Britisk forvaltning og britiske domstoler vil anvende reglene på samme måte for norske borgere som for EU-borgere. EU-kommisjonen og i siste instans EU-domstolen får fortsatt ansvaret for at reglene følges. ESA og EØS-domstolen vil ha et tilsvarende ansvar hos oss for at britiske borgeres retter håndheves.
Alle vil vite hvilke regler og frister som gjelder fra vedtaket etter EU-traktatens artikkel 50 er truffet. Hvis utmeldingsvedtaket ikke blir gjort til en del av EØS-avtalen, vil det derimot vaere uklart for norske familier og virksomheter hvilke rettigheter de har og hvem som eventuelt skal håndheve og sikre rettighetene. Ulik håndtering av bestående rettighetsposisjoner i EU og EØS vil ha en side til EØS-avtalens alminnelige prinsipp om likebehandling. Er det mulig å begrunne at utmeldingen får ulike konsekvenser for EFTA-borgere og EU-borgere?
Hvem er mot brexit i EØS?
Et argument mot at Norge skal involvere seg i utformingen av utmeldingsvedtaket, og ta dette inn i EØS-avtalen, kan vaere generell motstand mot EØS. Men det er vanskelig å argumentere mot fortiden og at utmeldelsen bør skje i ryddige former også for EFTA-statenes vedkommende. Går et ekteskap i oppløsning kan man angre på inngåelsen, men desto viktigere er det å forholde seg rasjonelt til delingen av det som var.
Noen norske statsjurister er kritiske til EFTA-domstolen og vil begrense dens virkeområde hvor de kan. De hevder at EØS er en rent folkerettslig avtale og at brexit må håndteres med det som utgangspunkt. Noen ser på det som en oppgave å bevare handlefriheten mest mulig. Men dette er å si fra seg de demokratiske muligheter og det ansvaret som ligger i å påvirke utmeldelsesvedtaket. Det er å holde avstand til det samarbeidet Stortinget gang etter gang har fremholdt betydningen av. Det er ikke i samsvar med interessene til Norge, norske virksomheter og norske borgere.