Agurk uten gluten. Monstergrovt brød. Epler uten mettet fett.
Agurk uten gluten. Monstergrovt brød. Proteinrik milkshake. Bare én av disse påstandene er tillatt.
Det er en rekke bestemmelser om hva som er tillatt og ikke når det gjelder merking av mat. Men det er mange gråsoner.
Det finnes flere lover og forskrifter som definerer hvordan mat skal merkes. Ifølge matloven skal «virksomheten» (som produserer, bearbeider eller distribuerer mat) «sørge for at merking, presentasjon, reklame og markedsføring er korrekt, gir mottager tilstrekkelig informasjon og ikke er egnet til å villede.»
Forbudet mot å villede gjelder i alle handelsledd og både ferdigpakkede og ikke ferdigpakkede varer.
Forbrukeren skal ikke villedes
Merkingen skal vaere korrekt, tydelig og enkel å forstå. Den som ikke skal villedes, er forbrukeren, som defineres som en «alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velunderrettet gjennomsnittsforbruker.»
Det er altså ikke lov å villede sett med gjennomsnittsforbrukerens øyne.
Dette skal du finne
Med få unntak (man må ikke klistre alle disse opplysningene på f.eks. et eple) er følgende opplysninger obligatoriske på ferdigpakkede matvarer:
betegnelsen (f.eks. kjøttboller)
andre opplysninger i tillegg til betegnelsen (dypfryst)
ingrediensene i rekkefølge i tråd med mengde i vekt (kjøtt, løk, brødsmuler, egg, vann, salt og pepper.)
Følgende naeringsstoffer pr. 100 gram (og eventuelt pr. porsjon): energiinnhold, og mengde fett, mettet fett, karbohydrater, sukkerarter, protein og salt.
I tillegg kan det opplyses om f.eks. mengde fiber, stivelse, samt vitaminer og mineraler. De to sistnevnte må da finnes i «betydelige mengder».
Det skal også opplyses om: ingredienser/hjelpestoffer som kan gi reaksjoner hos enkelte (allergener), holdbarhet, oppbevaring, nettoinnhold (vekt/volum), navn/ firma, eventuelt fremstillings- eller produksjonsmåte, opprinnelsesland og bruksanvisning.
Fiberrik, ikke monstergrovt
Enernaeringspåstand kan vaere at et brød kan vaere en kilde til kostfiber. Men det er nøye definert hvor stor andel fiber det må vaere i en matvare før man kan trekke frem dette. Men det er ikke lov å ta i for hardt, å bruke forsterkende uttrykk som «uvanlig høyt fiberinnhold» eller f.eks. å karakterisere et brød som «monstergrovt.»
Å påstå at «fiber bidrar til normal tarmfunksjon» er en godkjent helsepåstand. Men å påstå at brød «motvirker hemoroider» er ikke en godkjent helsepåstand.
Det finnes lister om hva som er godkjent og ikke godkjent av slike påstander.
Den norske, frivillige ordningen med nøkkelhull er den eneste merkingen som gir en overordnet vurdering av sunnheten ved en matvare.
«Epler uten fett» er ikke lov å si
Det er ikke tillatt å gi inntrykk av at et naeringsmiddel har «saerlige egenskaper når alle lignende naeringsmidler har de samme (...) saerlig ved at forekomsten eller fravaeret av visse ingredienser og/ eller naeringsstoffer fremheves.»
Ingen agurker inneholder gluten, og det har aldri vaert palmeolje i denne grønnsaken. Derfor anses det som villedende å merke dem med det. Og det er heller ikke lov å merke f.eks. ost eller syltetøy uten gluten, eller f.eks. epler uten mettet fett.
Bruken av fersk, ekte, luksus ...
Det finnes begrensninger for når man kan bruke en rekke positive ord. Ifølge Mattilsynet må den som bruker slike «selgende uttrykk» ha sine ord i behold og gjerne forklare hvorfor ordene brukes. Uten en slik forklaring kan forbrukeren bli villedet.
Enekstra mør biff må vaere mørere enn tilsvarende fra konkurrentene.
En «naturlig» ingrediens/matvare bør fremstå omtrent slik som den finnes i naturen. Ergo kan ikke kosttilskudd i pilleform påstås å vaere naturlig, men det finnes ingen entydige internasjonale eller norske definisjoner av kunstig og naturlig.
Tilsetningsstoffer er alltid mer eller mindre prosessert, de forekommer ikke som sådan i naturen. Ergo er «tilsatt naturlige tilsetningsstoffer» villedende.
Naturlig mineralvann/kildevanntilsatt smak, fiber eller søtstoff er å betrakte som leskedrikk.
Luksusrekesalat bør ha mye mer reker enn tilsvarende andre.
Sukkerfri eller ikke tilsatt?
En matvare kan kun merkes med «uten tilsatt sukker» dersom det hverken er tilsatt monosakkarider (f.eks. glukose, fruktose), disakkarider (f.eks. vanlig sukker) eller andre naeringsmidler som er brukt fordi de smaker søtt: f.eks. honning, sirup, fruktkonsentrat, fruktjuice, tørket frukt o.l.
Men det kan bli en vurderingssak om f.eks. tørket frukt eller fruktjuice er tilsatt for å gi søt smak, eller om hensikten er å gi smak eller farge. Dermed oppstår det gråsoner.
Et melkeprodukt uten tilsatt sukker, bør ifølge Mattilsynet, ikke merkes med det uten at man legger til «med et naturlig innhold av sukker» – som finnes i melk.
For å vaere sukkerfri, må produktet inneholde mindre enn 0,5 ga sukkerarter pr. 100 g/100 ml.