– Hei, jeg kommer fra klodens mørkeste sted
Slik presenterte Yeonmi Park (24) seg da årets Oslo Freedom Forum, en internasjonal dissidentkonferanse, åpnet.
Hva hun mener med at hjemlandet hun rømte fra i 2007, er det mørkeste stedet på jordkloden?
– Det er ment helt bokstavelig. Folk er uten elektrisitet, og det synes på satellittbildene, sier hun.
Egentlig er hun svaert opptatt av andre forhold som gjør at NordKorea ofte beskrives som jorden mørkeste sted: for eksempel fangeleirene, torturen, diktatordyrkelsen, mangelen på ytringsfrihet og den økonomiske nøden.
Hun følger med på pingpongdiplomatiet rundt spørsmålet om det blir noe toppmøte mellom USAs president Donald Trump og Nord-Koreas Kim Jong-un. Hun er imidlertid skuffet. Ikke fordi man vil forhandle om fred, men fordi det nordkoreanske folkets lidelser blir glemt midt i all storpolitikken.
– Slike forhandlinger er årsaken til at Nord-Korea har eksistert i 70 år. USAs president Donald Trump vil la regimet fortsette å gjøre hva det vil mot egen befolkning hvis han bare får en avtale om atomvåpen, sier Yeonmi Park.
Velstående familie
Hennes egen historie er kort sagt slik: Familien var etter nordkoreansk standard velstående, men det endret seg da faren ble arrestert for smugling og sendt i arbeidsleir. Hun og moren rømte landet vinteren 2007. Drøyt to år senere kom de seg fra Kina via Mongolias Gobi-ørken til Sør-Korea. Faren og søsteren flyktet på andre tidspunkter, men faren døde av kreft før han kom seg til Vesten.
Senere har hun, moren og søsteren flyttet til USA. Der studerer hun ved Columbia-universitetet i New York og er aktiv i arbeid for nordkoreanske avhoppere og informasjonsvirksomhet rettet mot regimet.
Så Hollywood-film
Hun skammer seg ikke over å fortelle om hvordan hun ble klar over undertrykkelsen i sitt eget land: Hun fikk se en piratkopi av Hollywood-filmen Titanic (1997).
– I Nord-Korea har vi ikke bøker eller filmer om kjaerlighet. Vi har ikke engang noe ord for kjaerlighet. Det er som i romanen 1984, der de fjerner ord for å endre virkeligheten. I Nord-Korea kunne man bare dø for den store leder, man kunne ikke dø for kjaerligheten, sier Park.
Det at filmskaperne i det hele tatt kunne lage en film med kjaerlighet som tema, var en tankevekker for tenåringsjenta. Hun var blitt fortalt at hun først og fremst personifiserte revolusjonen, ikke et menneske.
Siden 1990-tallets sultkatastrofe har et illegalt marked for varer og tjenester økt kraftig i landet. Park tror dette er vesentlig, ikke bare for å bekjempe fattigdom og nød, men også for å spre informasjon om omverdenen. Gjennom denne svartebørsen kan folk få vite om verden der ute.
– Hele landet er en konsentrasjonsleir. Jeg hadde aldri sett et verdenskart. Jeg visste ikke at jeg var isolert. Jeg hadde for eksempel aldri hørt om Norge og visste ikke om Afrika, forteller hun.
Nord-Koreas myndigheter advarer mot påvirkning utenfra og ber innbyggerne vokte seg. Den partitro storavisen Rodong Sinmun skrev om nettopp dette søndag:
– Imperialistene lar ingen midler vaere uprøvd for å oppnå verdensherredømme. En av metodene er reaksjonaer ideologisk og kulturell forgiftning.
Ifølge avisartikkelen er hovedmålet å spre «borgerlig ideologi og kapitalistisk livsstil til andre land».
Kluss om toppmøte
Det har den siste tiden vaert mye virvar om hvorvidt det blir et toppmøte mellom Kim og Trump 12. juni i Singapore. Etter at SørKoreas president Moon Jae-in og Kim uventet møttes i helgen, ser det ut som håpet om et toppmøte kan vaere gjenopplivet etter at Trump avlyste det. En anonym kilde i presidentstaben sier etter møtet til Korea Herald at en slags garanti for at regimet ikke skal veltes vil vaere et avgjørende punkt for eventuelt å få i havn en avtale med nordkoreanerne.
Yeonmi Park påpeker på sin side at regimet ikke ønsker å gi nordkoreanerne frihet, og at Vesten ikke kan.
– De må kreve det selv, men de trenger informasjon utenfra. De må få vite at de lever i slaveri, og at verden utenfor ikke er et ondt og farlig sted, sier hun.