Teknokratregjering er et nederlag for demokratiet
Den tidligere toppen fra Det internasjonale pengefondet IMF, Carlo Cottarelli, skal nå sette sammen en regjering, melder internasjonale nyhetsbyråer.
Regjeringskrisen i Roma er blitt formidabel. Tolv uker etter valget ble høyrepartiet Lega og populistene i Femstjernersbevegelsen (M5S) endelig enige om å danne en regjering som kunne ha fått flertall i parlamentet.
Så røk prosjektet likevel. Landets president, Sergio Mattarella, nektet å godkjenne den foreslåtte finansministeren, Paulo Savona. Dermed ga Giuseppe Conte, den påtenkte statsministeren, opp.
Italias grunnlov sier at presidenten må godkjenne en foreslått regjering før den kan søke støtte i parlamentet. President Mattarella kunne altså ikke godta euromotstanderen Savona som finansminister. Mattarella ville ikke åpne for en prosess som tar Italia ut av eurosamarbeidet.
Presidenten er valgt av parlamentet og bruker makten grunnloven gir ham. Mattarella har ikke samvittighet til å bidra til en utvikling han mener er til skade for Italia, men selvsagt er hans inngripen kontroversiell.
M5S og Lega argumenterte mot eurosamarbeidet i valgkampen. Sammen med Legas alliansepartnere vant de flertall i valget. De har vunnet retten til å prøve å gjennomføre sitt program. Presidenten, som ikke har et direkte folkevalgt mandat, nekter dem å gjøre det.
DET HJELPER SELVSAGT IKKE på stemningen at Mattarella er sosialdemokrat og ble valgt av det forrige parlamentet.
Nå truer Luigi Di Maio, leder av M5S, med å prøve å få presidenten kastet, noe som i Italia er komplisert og tidkrevende.
Mattarella setter på sin side i gang prosessen med å få valgt en teknokratregjering, sammensatt av mer eller mindre uavhengige eksperter, som kan styre Italia inntil den politiske situasjonen er avklart.
Italia har hatt slike regjeringer før. De kan vaere bra for landet, men er åpenbart ikke bra for demokratiet.
DET NAERLIGGENDE SVARET på krisen er å skrive ut nyvalg, noe som er mulig i Italia, men et slikt vil ikke kunne finne sted før tidligst i oktober. Dessuten tyder meningsmålingene ikke på at velgerne vil løse problemet ved å skaffe et flertall som president Mattarella kan godta.
Mye ved Italia er vanskelig å forstå, men ikke dette: Velgere i opprør roer seg ikke ved at systemet nekter dem å velge hvem de vil til å ha makten.
Italia er et stort land i EU, og ustabiliteten rammer det europeiske samarbeidet. Eurokursen styrket seg umiddelbart da forsøket på å danne regjering brøt sammen, men fortsatt politisk kaos har heller ingen god virkning. Dessverre er det vanskelig å se hva løsningen på krisen kan vaere.
Velgere i opprør roer seg ikke ved at systemet nekter dem å velge hvem de vil til å ha makten
Italias president Sergio Mattarella utnevnte Cottarelli som midlertidig statsminister.
Alt lå til rette for at Italia skulle få Vest-Europas første populistiske regjering med partiene Femstjernersbevegelsen (M5S) og Ligaen. De hadde utnevnt den politiske novisen og jusprofessoren Giuseppe Conte som statsminister, og forrige uke ble han godkjent av presidenten.
Søndag kastet imidlertid Conte inn håndkleet. Bakgrunnen var at Mattarella la ned veto mot at Paolo Savona skulle bli finansminister. Savona er sterkt skeptisk til euroen, og presidenten fremholdt at det er hans grunnlovsmessige plikt å forsvare Italias finansielle interesser.
Valget til ny nasjonalforsamling vil tidligst skje i september, men det kan også bli tidlig neste år. En midlertidig teknokratisk regjering er ikke avhengig av flertall i nasjonalforsamlingen, men den må få vedtatt statsbudsjettet for 2019. Hvis den ikke klarer det, tyder mye på at valget blir i september.
Vil stille presidenten for riksrett
Lederne for de to partiene, Luigi Di Maio fra M5S og Lega-sjef Matteo Salvini, fordømte presidentens avgjørelse.
– Hvis vi har et demokrati, så er det bare en ting å gjøre: gi valget tilbake til italienerne, sa Salvini, ifølge Reuters.
Di Maio hevdet at Mattarellas avgjørelse undergraver demokratiet.
– Hva var årsaken til dette vetoet? Det var fordi ratingbyråene var bekymret, tordnet Di Maio og sa at han ville stille presidenten for riksrett slik at han kan avsettes, meldte AP.
De to EU-skeptiske partiene hadde vedtatt en regjeringsplattform som ville ha betydd kraftige kutt i statens inntekter samtidig som at utgiftene ville ha økt betydelig. Resultatet var at utenlandske investorer begynte å dumpe italienske statsobligasjoner, og rentene på statsgjelden steg.
Dumper statsobligasjoner
Nyheten om at populistene ikke klarer å stable på bena en regjering, ble tatt godt imot i markedene. I går morges styrket euroen seg mot dollaren, Milano-børsen steg friskt og renten på statsgjelden sank.
Senere på dagen begynte imidlertid investorene igjen å selge unna italienske statsobligasjoner, og børsen gikk i rødt. Flere italienske kommentatorer pekte på at populistene mest sannsynlig vil komme styrket ut av et nyvalg til høsten.
Etter at Cottarelli ble utnevnt som statsminister, forsøkte han å roe ned finansmarkedene.
– Jeg snakker som økonom, og de siste dagene har nervøsiteten i finansmarkedene økt. Samtidig har vi økonomisk vekst, og vi har orden på statsfinansene. Jeg kan garantere at en regjering som jeg leder, vil føre en nøysom, økonomisk politikk, sa han, ifølge Reuters.
«Spreaden» øker
Differansen mellom renten på tyske og italienske statspapirer – den såkalte spreaden – har steget til nivåer man ikke har sett siden perioden etter eurokrisen. Denne differansen er blitt brukt som et mål på hvor stor uro det er i finansmarkedene, og i praksis betyr det at Italia må betale mer for å betjene sin enorme statsgjeld.
Italias statsgjeld utgjør hele 2300 milliarder euro. Sammenlignet med brutto nasjonalprodukt (BNP) skylder Hellas prosentvis mer, men i absolutte tall er Italias gjeld desidert høyest i Europa og den fjerde høyeste i verden. Derfor kan en liten økning i renten som Italia må betale, bety svaert mye.