76-åringen mistrivdes og flyttet ut av sykehjemmet
Oddleif R. Olsen har gjort det svaert få før ham har klart: flyttet ut av sykehjemmet.
– Det er fint her. Jeg synes det er flott.
Det er ikke så mye han sier, Oddleif R. Olsen (76). Men der han sitter ute i solen, med en nytent røyk i hånden, omgitt av sommerblomster, gir han uttrykk for at han trives.
Han er fra Kjøllefjord. Det husker han. Navnet på barndommens skole hjemme i fiskevaeret i Finnmark, er det vanskeligere å huske. Olsen er demensrammet.
Alle de ti beboerne i den spesialtilpassede bygården i Welhavens gate i Oslo sliter med demens eller annen form for kognitiv svikt. De har ikke flyttet inn i noen omsorgsbolig, men til en ordinaer leilighet. Men på ett viktig punkt skiller leilighetene deres seg fra alle andre.
Han har blomstret opp
– Han ble gradvis dement, sier Oddleifs fetter, Tore I. Olsen. Han er verge for 76-åringen, som for noen år siden havnet permanent på sykehjem.
– Der lå han stort sett på sengen, snakket ikke i det hele tatt og oppførte seg aggressivt. Han følte nok at han var innesperret, forklarer fetter Olsen, som innrømmer at han var skeptisk da han først hørte om muligheten for at Oddleif kunne flytte ut av sykehjemmet og tilbake i en leilighet.
– Nå har han virkelig blomstret opp, men han kan selvsagt ikke gå ut på gaten alene. Han klarer jo ikke å orientere seg. Skal han ut, må han ha følge. Men nå har han jo fått GPS-klokke på armen. Hvis det skjer noe, er det mulig å spore ham, sier Tore I. Olsen.
En ny, digital verden
– Fungerer klokken?
Spørsmålet kommer fra Svein Rune Bjørkmo, fagsjef for helse og omsorg i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Han er inne i den lille leiligheten til Oddleif. Den er sparsomt møblert og består av bad, seng og en liten kjøkkenavdeling. På den ene veggen henger familiebilder og klassebilde fra Kjøllefjord.
På den andre, over sengen, henger overvåkingskameraet.
Oslo kommune kaller det trygghetsteknologi. Det går også an å kalle noe av det for overvåkingsteknologi. I gården i Welhavens gate er det fallsensorer, teknologi som varsler når beboerne er ute av sengen, dør- og bevegelsessensorer og elektroniske medisindispensere
Uansett hva man kaller det, bidrar teknologien til at beboerne får stor bevegelsesfrihet – innen bestemte rammer. De er ikke låst inne.
Men for å komme ut i gaten, må man huske koden.
Har planer om 100 leiligheter
– Ser man bort ifra demens, er de oppegående. Da blir sykehjem feil tilbud for dem, sier byråd Tone Tellevik Dahl (Ap), om de kommunale leilighetene i Welhavens gate.
– Det går an å bo trygt i eget hjem. Vi skal ha 100 slike leiligheter fremover, sier hun og påpeker at innkreving av eiendomsskatt er med på å finansiere satsingen på teknologien i leilighetene. Det er tverrpolitisk enighet om satsingen, men i Bydel St. Hanshaugen ligger de i front når det gjelder bruk av velferdsteknologi i leiligheter som i Welhavens gate.
– Vi måtte gjøre noe. Bydelens økonomi holdt på å knekke på grunn av høyt antall på beboere på sykehjem, opplyser leder i bydelsutvalget, Anne Christine Kroepelien (H).
Kommunal vert
De ti beboerne i Welhavens gate betaler fra ca. 8000- 17.000 kroner i husleie for leilighetene som varierer i størrelse fra ca. 20 til 65 kvadratmeter.
– De skal ha lyst til å bo her, sier Bjørkmo og kikker opp på prismekronene i taket i en av leilighetene. Mange av beboerne er såkalte «vandrere». De har stor utferdstrang og går mye. Filosofien er at de ikke skal lengte seg vekk.
– Ingen skal oppleve dette som noe fengsel. Vi har ikke hatt noen dunking i porten, sier Bjørkmo.
Kommunen spanderer middag
Kommunene lønner en vert, som holder et visst øye med dem, og står i spissen for felles middag, som beboerne er med på å lage. Det skjer i et stort fellesrom.
Ellers får beboerne ved behov hjelp fra hjemmetjenestene, som må laere seg å håndtere teknologien. Det er mulig å følge med på når Oddleif R. Olsen er i leiligheten sin, når han eventuelt faller og blir liggende på gulvet, når har ligger i sengen og når han naermer seg utgangsdøren mot gaten. Billedgjengivelsen er grovmasket av personvernhensyn.
Trenger beboerne hjelp om natten, får de bistand fra de to nattevaktene som hver natt har ansvar for ca. 40 hjemmeboende i bydelen.
Flyttet etter åtte måneder
Olsen bodde på sykehjem i åtte måneder før han flyttet i egen leilighet, der han nå har bodd i snart to år. Han har laert å bruke heisen og finner frem til sin egen dør. Ingen etasjer er like.
Snart kommer det ytterligere to leietagere som foretar den omvendte reisen: de flytter ut fra sykehjemmet.
Tellevik Dahl omtaler det som «gammeldags å tro at sykehjem er det eneste saliggjørende».
Leilighetene passer ikke alle demensrammede. Men for Olsen ser det ut til å vaere full klaff.
– Ideen er genial, sier fetteren hans om konseptet, en dreining fra institusjonsbasert til aktiv alderdom.