– Mange foreldre føler seg ikke respektert i fylkesnemnda
Lørdag skrev Aftenposten om en omsorgsovertagelsessak i fylkesnemnda. Nemnda mente at to unge foreldre ikke er skikket til å ha omsorg for barnet sitt, til tross for omfattende hjelpetiltak.
Som første avis fikk vi vaere til stede under forhandlingsmøtet i tre dager – dette er rettsakslignende møter som vanligvis er hermetisk lukket for offentlighetens innsyn.
Direktøren for fylkesnemndene, Pernille Pettersen Smith, sa til Aftenposten lørdag at hun ønsker å tilrettelegge for mer åpenhet og at mediene skal få tilgang til å dekke flere saker i nemndene.
– Selv om foreldre ønsker å ha pressen til stede i nemnda, blir det avvist av hensyn til barnet, sier styreleder i Organisasjonen for barnevernsforeldre (OFB), Merethe Løland. OFB er en organisasjon for foreldre som har, eller har hatt, barna sine plassert i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon. Løland sier foreningen får høre fra mange foreldre at de ikke blir respektert i nemnda, og at foreldrenes vitner føler seg tråkket på.
– Forsøkene med såkalt samtaleprosess som pågår i noen nemnder er en mye bedre erfaring for de fleste. Selv om utfallet blir det samme – for eksempel omsorgsovertagelse – føler foreldrene at de blir ivaretatt og hørt, sier Løland.
Samtaleprosess er en saksbehandlingsform hvor nemndleder inviterer partene i saken til samtaler, for blant annet å undersøke om partene kan bli enige om en løsning til barnets beste.
Løland har selv mistet to av tre barn i omsorgsovertagelse, og synes hun ble godt behandlet i nemnda.
– Man kan godt vurdere prosessen som god selv om utfallet blir et annet enn man ønsker, sier hun.
Personvern viktigere
Advokatforeningen er ikke tilhenger av at pressen skal få vaere til stede i fylkesnemndene.
– Jeg mener det er viktig med åpenhet om hva som skjer i fylkesnemndene, men tror ikke det vil vaere hensiktsmessig med en større adgang for pressen. Personvernet må gå foran, sier advokat Cecilia Dinardi på vegne av Advokatforeningen. Hun har lang erfaring fra barnevernssaker i fylkesnemnda og tingretten, og er medlem av Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg.
– I fylkesnemndene fattes det vedtak som er ekstremt inngripende i folks liv, sier Siri GeddeDahl, leder i Pressens Offentlighetsutvalg. – Derfor er det viktig at pressen får vaere til stede og dekke saker her. Ikke bare fordi allmennheten skal få vite hva som skjer i nemnda, men også av hensyn til rettssikkerheten for dem som er involvert.
Gedde-Dahl legger til at journalister er fullt ut i stand til å håndtere hensyn til anonymisering og følge de regler som er satt. Hun viser til at mediene dessuten følger Vaer varsom-plakaten som stiller strenge krav til varsomhet ved publisering av denne type opplysninger.
– «Slaget står» i nemndene
Arne Jensen, generalsekretaer i Norsk Redaktørforening og medlem i Pressens offentlighetsutvalg, sier det er i fylkesnemndene at «slaget står» i barnevernssaker og de viktige beslutningene som regel tas.
– Det er der partene kan imøtegå motpartens fremstilling av saken, man får en forståelse for vedtak som gjøres og hvorfor noen mener de er feil.
Han påpeker at større åpenhet kan oppnås på to måter:
Ved å endre reglene i barnevernsloven slik at den tar inn i seg regelsettet som brukes i domstolloven. Her reguleres hvem som kan vaere til stede ved forhandlingene og med ulike begrensninger på hva som kan refereres.
– Reglene har vist seg å fungere godt og kan fininnstilles til den enkelte sak, sier han.
– Den andre veien å gå er å la fylkesnemndene bli en del av domstolsapparatet.