Fortjenesten mer enn tre ganger så høy som på Børsen

Pengene hoper seg opp i private barnehager: Eiernes oppsamlede fortjeneste steg fra 250 mill. kroner i 2007 til 4 milliarder kroner i 2016.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) varsler at det vil komme nye regler for private barnehager.

– Overskuddene i de private barnehagene gjør at vi må se på regelverket på nytt. Dagens regelverk er utdatert, sier han.

I mai har han fått to rapporter om økonomi og drift i private barnehager på sitt bord.

Omtrent halvparten av barnehagebarna går i private barnehager, og de fikk drøyt 20 milliarder kroner i kommunale tilskudd i fjor.

– Dagens regelverk ble laget for en tid da målet var å bygge barnehager, få flere plasser og øke dekningen. Nå er vi i en ny tid, og nå må vi lage regler som er tilpasset at en stadig større andel av de private barnehagene inngår i store kjeder, sier Sanner.

Rapportene viser en naering i forandring. Barnehager er blitt «big business», og stadig flere barnehager inngår i store kjeder.

Kjedene inngår i sin tur i store konserner med mange selskaper. De driver også med mye annet. Eierne flytter penger og barnehager mellom ulike selskaper i konsernet. Rådgivingsselskaper BDO har i en ny rapport bestilt av Kunnskapsdepartementet sett på økonomien i de private barnehagene. BDO har sett saerskilt på seks av de ti største kjedene, men kjedene blir ikke nevnt ved navn.

Gjennomgangen viser:

Den opptjente egenkapitalen i de private barnehagene har steget jevnt fra rundt 250 millioner kroner i 2007 til knapt 4 milliarder kroner i 2016. Dette er oppsamlet overskudd som eierne har liggende i barnehageselskapene.

Avkastningen på egne penger eierne har investert i barnehagene var 28,3 prosent i årlig gjennomsnitt 2007–2016, regnet før skatt. Årlig avkastning på Oslo Børs var i gjennomsnitt 8,4 prosent i de samme årene.

Høy avkastning over tid kan kanskje skyldes høy risiko. I barnehager er det motsatt ved at risikoen er lavere enn på Børsen. «Hensyntatt risiko er dermed egenkapitalavkastningen i privat barnehagesektor svaert god», skriver BDO i rapporten.

Store kjeder har økt sin markedsandel kraftig. I 2007 gikk rundt 11 prosent av barna i private barnehager i de seks kjedene. I 2016 var dette økt til en tredjedel av disse barna. I barnehageloven står det at private barnehager

kan ha et «rimelig årsresultat».

Private med lavere kostnader

Kommunale barnehager har høyere kostnader pr. barn enn de private. I 2016 var driftskostnaden pr. barn litt over 180.000 kroner i kommunale. I de seks store kjedene BDO har sett på var kostnaden pr. barn i 140.000– 160.000 kroner.

Lønn til ansatte er den desidert største kostnaden i barnehager. En rapport fra Telemarksforskning viste at de private barnehagekjedene har lavere bemanning.

– Bemanningsnormen Stortinget er i ferd med å vedta vil bidra til at mer av ressursene kommer barna til del, sier Sanner.

BDO skriver i rapporten at de seks store kjedene står for naer 60 prosent av det samlede resultatet før skatt i de private barnehagene, samtidig som de bare har knapt 32 prosent av barna.

Fortjenesten er med andre ord vesentlig høyere i de store kjedene enn for resten av de private. Men samtidig varierer den mye mellom de seks kjedene.

Ingen gevinst ved stordrift

Resultatene hos de store kunne vaert bedre enn resten hvis de driver mer effektivt. Men BDO finner ikke grunnlag for at det slike stordriftsfordeler: «Det fremkommer mange barnehager som har lavere snittkostnader pr. barn enn de store konsernene».

– At de største kjedene har svaert høy avkastning, samtidig som bemanningen er lavere enn i kommunale og øvrige private barnehager, kan vaere et tegn på barnehagekjedenes inntekter ikke kommer barna til gode, sier Sanner.

Han er opptatt av at privat drift av barnehager må ha legitimitet og støtte i befolkningen.

– De saerlig høye overskuddene i de store kjedene tyder på at vi har et marked som ikke fungerer, sier Sanner.

Lavt utbytte

De store kjedene tar lite utbytte. Dette er motstykket til at pengene hoper seg opp.

Utbytte er penger aksjonaerene tar ut til seg selv personlig eller selskaper de eier. BDO-rapporten viser:

De totale årlige utbyttene i private barnehager 2007–2016 varierer mellom 138 mill. kroner og knapt 245 millioner kroner.

Totalt utbytte har sunket de to siste årene og var 166,4 millioner kroner i 2016.

I de seks store kjedene har eierne tatt ut svaert lite utbytte, og veksten er ikke i samsvar med veksten i markedsandel. Utbyttet i de seks var på 12 millioner kroner i 2007, men har deretter variert mellom null og 7,9 mill. kroner.

Alternativer til utbytte

Men eiere i aksjeselskaper kan ta ut fortjenesten på andre måter enn ved utbytte. Det kan skje ved at barnehagene kjøper inn varer og tjenester som egentlig blir brukt av eierne eller de ansatte, ved at barnehagene kjøper overprisede varer og tjenester fra selskaper med samme eier eller ved at barnehagene blir solgt til andre selskaper, enten i samme konsern eller ut av konsernet.

Eierne kan også ta ut penger ved å lønne seg selv høyt som daglig leder eller styreleder, gjerne i mange barnehager.

BDO skriver at det er «høyt potensial for gevinstrealisering ved salg av barnehager». Dette fremkommer ved å se på summene som er betalt ved salg av barnehager.

– Vi har sett en del transaksjoner mellom naerstående selskaper i konserner som ikke kommer barna til gode. Det er for eksempel ikke greit at barnehagekjedene bruker penger på fritidsboliger eller veldig høye lønninger, sier Sanner.