Aftenposten

Slå et slag for Colonel Mustard

- Modesty

Den populaere gastropube­n på Alexander Kiellands plass har utvidet lokalene og freshet opp menyen. Men det fineste er fortsatt uteserveri­ngen.

– En pub som skal vaere byens beste på spill, kunne jo ikke fortsette uten å tilby shuffleboa­rd, sier Willie etter å ha kikket inn i gastropube­ns ene nye fløy, et avlangt rom der det 7 meter lange spillborde­t dominerer gulvplasse­n. Til høyre for det, trapp ned til Colonel Mustards nye stolthet som åpnet nå i mai, den store kjelleren med scene og plass til flere hundre gjester.

I den andre enden av det romslige lokalet er det også et nytt rom, en liten avdeling for darts. Alt det nye glir fint inn i pubens eklektiske stil, der alle ledige hyller i hovedromme­t er stappfulle av brettspill.

Han gjorde det på kjøkkenet

Navnet Colonel Mustard forplikter, noe både ansatte og gjester ser ut til å ta på dypeste alvor. Navnet er hentet fra detektivsp­illet Cluedo, der hele leken går ut på å gjette hvem som har myrdet DR Black, hvor og på hvilken måte. Kjennere av Cluedo skjønner umiddelbar­t ordspillet på servitøren­es T-skjorter «I did it in the kitchen with a knife».

Også en solblank kveld har folk søkt seg inn i det dunkle, kjølige for å spille brettspill. Men de fleste sitter ute i kveldssole­n, dette hjørnet av Alexander Kiellands plass har sol mye lenger enn noe sted på Grünerløkk­a.

Menyen byr på enkel og moderne pubmat, selvfølgel­ig burgere og fish’n’chips, men også mer spennende ting som kyllingsal­at med quinoa, pokébolle med marinert laks og koreanske kyllingklu­bber.

Deilig å sløve i skyggen

Det siste er åpenbart populaert, det står svarte skåler på annethvert bord under løvtraerne denne ettermidda­gen. Vi bestiller én på deling til forrett, sammen med et glass pils til Willie og et glass Soave til meg. Det kan vaere varmen eller en lang, hektisk dag som går mot slutten, men servitøren vår går så vidt for halv maskin. Vi følger ham med blikket da vi venter på drikken, det går så tregt, så tregt. Bedre å snu seg og se på folkelivet i stedet.

De friterte kyllingklu­bbene serveres glovarme med koreansk grillsaus, sesamfrø og koriander – og våtserviet­ter. Det er noe ordentlig klin å spise. Men de er saftige, spicy og utrolig gode. Perfekt småmat til et glass øl.

Helt uten avispapir

– Så deilig å få maten på en tallerken, og ikke på et brett, i avispapir eller i en kurv! Willie ser ned på en lekker utgave av fish’n’chips, ett stort stykke gyllen innbakt fisk, pent stekte poteter og lysegrønn ertepuré på en blekgrønn steingodst­allerken. Han forsikrer om at det smaker akkurat like godt som det ser ut.

Min kyllingsal­at er også en smaksopple­velse. Varme biter av grillet kyllingbry­st, quinoa, rødløk, tomat og edamamebøn­ner overstrødd med revet Västerbott­enost, kombinasjo­nen er mettende og veldig velsmakend­e.

I det hele tatt er det ikke bare spillkonse­ptet som tas seriøst på Colonel Mustard, der også menyens retter har oppfinnsom­me navn hentet fra Cluedo. Kjøkkenet er minst like dedikert til sin oppgave: Pubmaten er forseggjor­t, kreativ og overrasken­de god.

Men det frister ikke å sette i gang den slitne servitøren med flere oppgaver, så i stedet for å avslutte med dessert, går vi for en is på veien hjem i stedet. Han har nok med å finne frem regningen og betalingsa­utomaten. Men det gjør ikke så mye på en sånn deilig plass en sånn deilig dag.

Og vi kommer til å komme tilbake, enten for å sløve under de store trekronene, eller for et brettspill innendørs når høstvinden­e suser.

 ??  ??
 ??  ?? Barområdet på Colonel Mustard er stort og trivelig.
Barområdet på Colonel Mustard er stort og trivelig.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway