Misvisende om Malkenes-saken
Helene Skjeggestad treffer dårlig når hun 24. mai velger «elevsviket» som karakteristikk av Malkenes-saken. Simon Malkenes ønsket i Dagsnytt Atten å skape debatt rundt konsekvensene av kombinasjonen stykkprisfinansiering og karakterbasert opptak i Oslo-skolen. Fordi han ser at mange elever taper på ordningen.
Skjeggestad mener Malkenes gjorde en feilvurdering da han brukte forbokstav på elevene. Malkenes gjorde det han mente var tilstrekkelig for å anonymisere. Det har han har også fått klar juridisk støtte på.
At det likevel skapte reaksjoner blant elever skal selvsagt tas på alvor, men ikke på en måte som dreier hele oppmerksomheten bort fra det som i utgangspunktet var budskapet: Når Astrid Søgnen i Aftenposten 19. april konstaterer at «elever skal slippe å føle seg uthengt og stigmatisert av sin egen laerer», må hun vite at hun sender et skarpt, karakteriserende budskap til så vel Malkenes som andre laerere i Oslo-skolen.
At Søgnen med dette snevrer inn ytringsrommet, trenger man ikke konspiratoriske briller for å se.
Selvsagt skal ikke laerere henge ut og stigmatisere elever. Men var det det som skjedde i Dagsnytt Atten? Til alle som er i tvil, vil jeg si: lytt til innlegget på nytt.
Laerere og ledere har i lengre tid gitt uttrykk for at kritiske ytringer ikke verdsettes, men at det tvert imot oppleves som risikabelt å ytre seg kritisk. Skjeggestad etterlyser «håndfast bevis». Det er lite konstruktivt. Bildet er selvsagt nyansert. Men det foreligger flere undersøkelser som viser at mange kvier seg for å kritisere. Det burde vaere tilstrekkelig.