A-borgere og B-borgere av Norge
Vi ber om at forslaget om lovfesting av plikt til å konsultere Sametinget stilles i bero, i alle fall inntil konsekvensen for kvenene/norskfinnene er utredet.
Norge og nordmenn har lenge hatt ambisjoner om å bli et foregangsland for menneskerett, likestilling og rettferd. Like muligheter for alle mennesker har vaert et slagord som brede lag av folket har støttet opp om. Langt på vei har vi lyktes i dette forsett, men den kven- og samepolitiske linje som myndighetene har fulgt de senere år, er i ferd med å rive ned det inntrykk som møysommelig er bygd opp.
Hva med kvenene og norskfinnene?
Over mange år er det utviklet en skjev politikk som innebaerer at Sametinget får mer og mer styringsrett over folks hverdag, naeringsliv og bruk av ressursene i Nord-Norge. Det er berettiget misnøye med denne utviklingen. Som et foreløpig høydepunkt i denne skjeve utviklingen gjør Regjeringen kjent i en pressemelding 14. mai i år, at den er blitt enig med Sametinget om å lovfeste en plikt for folkevalgte organer til å konsultere Sametinget blant annet i alle saker som angår arealdisponeringer, arealinngrep og landrettigheter. Dette skal blant annet gjelde i hele Nord-Norge. Sametinget skal imidlertid uttale seg før loven vedtas.
Men hva med kvenene/norskfinnene? Vi lever, virker og betaler skatter i det samme området og har ikke stemmerett til Sametinget. Skal ikke vi få lov til å uttale oss før loven settes i verk? Er vi blitt B-borgere i Norge?
Kvenlandsforbundet, en fellesorganisasjon for Norges kvener og finner, ber om at forslaget om lovfesting av plikt til å konsultere Sametinget stilles i bero, i alle fall inntil konsekvensen for kvenene/norskfinnene er utredet. Det er innlysende at vi, som lever i det samme området som samer og driver i de samme naeringer, vil bli kraftig berørt av lovforslaget.
Like mye og like lite urfolk
Argumentet om at forskjellsbehandlingen og diskrimineringen er en følge av at samene alene er urfolk, er ikke en akseptabel forklaring. Samer og kvener er like mye og like lite urfolk etter ILO-konvensjon 169. Det er heller et spørsmål om det i Norge i det hele tatt finnes grupper som lever under forhold ILO-konvensjon 169 er ment å beskytte. Både kvener/finner og samer har en lang historie i Troms og Finnmark. Området heter Finnmark fordi det fra gammelt av har bodd finner. Finnmark het det allerede i sagatid og vikingtid. Også kvener har tradisjonelt drevet reindrift i tillegg til andre utmarksnaeringer.
Grunnlaget for bosetting og naeringsliv i Troms og Finnmark er naturressursene som finnes her. Om vi skal fremme likeverd mellom folk, må forvaltningen av ressursene vaere etnisk nøytral. Lokalsamfunnene må få styring over utmarksressursene. Den norske fjelloven må gjøres gjeldende i våre områder som i resten av Norge. Det kan aldri bli etnisk likeverd, fred og fordragelighet mellom folk om én etnisk gruppe skal ha fortrinn og saerrett til å uttale seg før oss andre. Men er ikke en inndeling i A-borgere og B-borgere på etnisk grunnlag i strid med det fundament Norge bygger på?