Villeder om Kidsa barnehager

I sitt innlegg «Villeder om kommersielle barnehager» i Aftenposten 18. mai gjør Ida Wangberg fra Manifest tankesmie nettopp det, villeder. I 2010 kjøpte Kidsa 23 barnehager på randen av konkurs fra en stiftelse i Bergen. Dette oppkjøpet sikret dagens 2000 barnehageplasser i Kidsa. Andre aktører, samt Bergen kommune, ble tilbudt disse barnehagene, men ønsket ikke risikoen. Samtidig som vi reddet alle barnehageplassene, sikret vi en baerekraftig økonomi og startet arbeidet med nødvendig vedlikehold. I 2015 skiftet Kidsa eier og de 29 barnehagene ble solgt til markedspris. Tidligere eier ønsket å takke for innsatsen gjennom å dele noe av salgssummen med davaerende personalog administrasjonsdirektør. Kidsa Barnehager har ikke bonusordninger for sine ansatte.

Wangberg hevder at vi i 2012– 2013 tok ut 53 millioner i utbytte. Neste gang bør hun lese regnskapet bedre. Det er ikke tatt ut utbytte i Kidsa. Det som er igjen av driftsresultat etter skatt og finanskostnader, er brukt til å sikre en forsvarlig drift, til planlagt renovering og til investeringer. Som ledere for tro og livssynsorganisasjoner i Kristiansand står vi sammen om dette:

Ingen skal måtte oppleve sjikane eller nedsettende ord og handlinger på grunn av sitt livssyn. Vi tar sterkt avstand fra det Human-Etisk Forbund opplevde i Borgertoget i Kristiansand 17.mai. Vi ønsker å leve i et livssynsåpent samfunn der fundamentet er respekt og toleranse.

Om dette er verdier som skal definere vårt samfunn fremover, må vi alle hver på vårt sted ta ansvar for å fremme dette gjennom ord og handling.

FTL består av Adventkirken, Muslimsk Union i Agder, Al-Rahma Islamic Centre, Den Evangeliske Lutherske Frikirke, St. Ansgar katolske menighet, Den norske kirke, Den Norske Sotozen Buddhistorden, Human-Etisk Forbund, Jesu Kristi kirke av Siste Dagers Hellige, Kvekersamfunnet, Metodistkirken, Ahmadiyya Muslim og Jama´at, Bahai Per Christian Rogdar og Heidi Fuglesang presenterer i «Saerlig uavhengig? Eller bare utnyttet?» 23. mai en «sannhet» om at arbeidsgivere uberettiget benytter unntak fra arbeidstidsreglene ved å definere stillinger som «saerlig uavhengig» for å spare penger og unngå overtidsreglene. De oppstiller en sjekkliste og anbefaler at «saerlig uavhengig stilling» defineres i loven. Sjekklisten er etter vårt syn unyansert og snevrer inn kategorien saerlig uavhengige ut over gjeldende rett. Vi lar dette ligge, men vil peke på noen viktige momenter i debatten om saerlig uavhengig stilling.

NHO kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av at unntaket benyttes uberettiget for å spare penger. Unntaket er ikke til for at disse arbeidstagerne skal jobbe «mest mulig». Lovfestet vern av helse og velferd gjelder også de saerlig uavhengige. Poenget er at stillingene i stor grad gir mulighet til selv å vurdere når og hvordan arbeidsoppgavene må utføres. Praktisk fordeling av arbeidstiden ligger til grunn for unntaket, vel så mye som høyere arbeidsmengde.

Vårt inntrykk er at arbeidsgiverne vil følge regelverket, men vi gir Econa rett i at mange opplever det vanskelig og skjønnsmessig. Reglene har vaert uendret i om lag 40 år, samtidig som det har skjedd fundamentale endringer i arbeidslivet. Stadig flere yrker gir arbeidstagerne mer selvstendighet og oppgavestyrt arbeidstid. Eldre praksis omkring unntaket og forarbeidene til loven har i stor grad mistet sin aktualitet som gode retningslinjer.

Å klargjøre virkeområde for unntaket er derfor positivt. En uttømmende definisjon i lov er imidlertid en utopi idet kategoriseringen av en stilling vil avhenge av en rekke momenter og en helhetlig vurdering. NHO mener like fullt det er grunn til å se naermere på bestemmelsen, hvordan den bedre kan tilpasses dagens arbeidsliv og ivareta den fleksibilitet både arbeidstagere og arbeidsgivere er tjent med.