Sett flomlyset på seksåringene
Seksåringene er en av de største blindsonene i norsk utdanningspolitikk de siste 20 årene.
Kanskje er det gode grunner til at noen barn bør vente litt med å begynne på skole, og at ideelt sett bør det bli normen å ha tre ulike aldersgrupper pr. trinn
Hun bråvåkner og gisper etter luft.
«Det kan vel ikke vaere rier?» Det er tre uker til termin. I går var julaften. I morgen holder hun en liten sønn i armene.
Den lille familien får blomster. De får klaer til lille «Jakob». Og de får dårlig og god tid – samtidig.
Men de fikk ikke de siste 21 dagene.
Årene løper av gårde, nesten like fort som Jakob løper. Han løper hjemme. Han løper når de er i butikken. Han løper gjennom hele barnehageløpet.
«Umulig» å utsette
Gutten er 5 år og 5 måneder når de i mai møter til innrullering i skolen. Mamma svelger hardt flere ganger. Setningen «han er ikke klar» dukker opp igjen og igjen mens hun ser på den altfor store skolesekken som danser på den lille ryggen.
Men han må jo begynne sammen med de andre på hans alder! Her er det ikke som i Danmark, der naermere 10 prosent utsetter skolegangen. I Norge var det bare 345 barn som utsatte skolestart i 2016. Tenk for et stigma. Hva skal han gjøre det ekstra året hvis vi utsetter? Og vi vil jo at han skal gå på fritidsaktiviteter sammen med andre som er født samme år.
Den lille familien får heldigvis et godt inntrykk av skolen og av laereren. Pappa tenker at de sikkert kan møtes igjen over sommeren. Da kan de fortelle om hvordan Jakob alltid har ligget litt etter de andre på sin alder. Og at han har så mye energi i kroppen.
Foreldrene vet ikke at de ikke skal få snakke med laereren skikkelig igjen før foreldresamtale i oktober.
Når Jakob starter på skolen, er han fem år og åtte måneder. Hadde han fått de siste 21 dagene, ville han ha vaert seks år og syv måneder.
Løpebein
På skolen får gutten timeplan, ukeplan og årsplan. Jakob får dager som starter 08.30 med halvannen time med undervisning i norsk, såkalt TIEY, en type stasjonsundervisning. Laereren er flink til å hjelpe ham når de sitter sammen, men stort sett gjør de ikke det. Stort sett prøver Jakob å åle seg ut av stolen.
Bokstavene er ikke vennene mine, sier han til mamma.
Han leker masse på skolen, men bare i friminuttet. Da han gikk i barnehagen, var en eller flere barnehagelaerere nesten alltid med i leken. På skolen er skole, skole, og lek er lek.
Å lese, leser, leste, har lest
På kartleggingsprøven i første klasse havner Jakob blant de 20 prosentene som presterer dårligst.
– Kan han ikke få litt ekstra hjelp til å lese, undrer pappa.
– Normalfordeling. Dette ordner seg, vi kan vente litt til og se, sier skolen.
Pappa har lest at hvis det virkelig er problemer, skal dette gå automatisk. Men det gjør ikke det, og han blir mer og mer bekymret. Etter jul klarer han å overbevise laerer og skole om at Jakob har behov for spesialundervisning. Han får noen timer i uken med en assistent.
– Hun er veldig snill, sier Jakob. Hun er ufaglaert, tenker foreldrene.
De tapte i lotteriet som gir spesialundervisning med en laerer som har relevant utdannelse. Annenhver elev med spesialundervisning blir undervist av ufaglaerte, viser rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge» fra 2018.
Problemene vokser
Varsellampene blinker for Jakob. Hvis ikke bokstavene snart blir hans venn, vil lesetoget gå.
Da er sannsynligheten stor for at han blir en del av kjønnsforskjellene i den norske skole: I leseferdigheter på 4. trinn har det vaert opp mot et skoleårs forskjell i ferdigheter på jenter født i januar/februar og gutter født i november/desember.
Den lille familien ser bare en gutt som ikke trives. Derfor er det først og fremst en lettelse når ADHD-diagnosen kommer.
Men mamma lukker også øynene og husker konklusjonen på en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet: «Gutter som er født sent på året, har 40 prosent større sannsynlighet for å få ADHDlegemidler enn gutter født tidlig på året».
Ny gjennomgang
Hadde dette vaert en ekte familie, hadde kanskje pappa bakt en liten kake i dag. Så hadde den lille, fiktive familien feiret at Jakob kanskje er siste kullet med seksåringer som starter på skolen i mørket. For det tok over 20 år, men i dag stemmer Stortinget for en ekstern evaluering av forholdet mellom intensjonene og prinsippene for skolestart for seksåringer. De ber også Regjeringen utarbeide en kunnskapsoversikt om forskning på de yngste barna i skolen.
De vil finne ut at overgangen mellom barnehage og skole er for dårlig, og at foreldrene må involveres mer – og ta mer ansvar. Kanskje er det også slik at det er gode grunner til at noen barn bør vente litt med å begynne på skole, og at ideelt sett bør det bli normen å ha tre ulike aldersgrupper pr. trinn.
De kommer definitivt til å se at det ikke handler om lek eller laering, men om begge deler. Det er gjennom leken man får økt laeringstrykk, men det forutsetter at laereren har kompetanse på ulike undervisningsmetoder – og frihet til å gjennomføre den.
Men det kunne de siste tyve års «Jakob-er» ha fortalt dem for lenge siden.