Skatteetaten jukser ikke med tall

Vi trenger mer kunnskap om arbeidslivskrim.

Einar Haakaas viser i et innlegg i Aftenposten 27. mai til en intern rapport fra Skatteetaten om vår kontrollvirksomhet innen området arbeidslivskriminalitet. Rapporten viser ikke at vi manipulerer tallene, slik Haakaas hevder, men at vi må definere mer presist hva vi mener med ulike begreper innen a-krim for å få til en mer målrettet innsats.

Et sammensatt problem

Skatteetaten vil forstå a-krim, hvordan kriminaliteten utvikler seg og hvordan vår innsats påvirker denne utviklingen. A-krim er et sammensatt problem. Det kan dreie seg om flere typer skatte- og avgiftsunndragelser, trygdesvindel og brudd på bokføringslovgivningen. Det dreier seg om kriminelle som registrerer fiktive underleverandører i merverdiavgiftsregisteret for å kreve uriktig fradrag for MVA., om kriminelles bruk av falske identiteter og overtagelse av ekte identiteter. I tillegg er a-krim tvangsarbeid, brudd på arbeidsmiljøloven, brudd på allmenngjort lønn, hvitvasking osv.

Kriminelle ønsker å holde sin virksomhet skjult for offentlige myndigheter, og det sier seg selv at det er knyttet stor grad av usikkerhet til vurderinger av omfang og utvikling av a-krim. Det kan vaere vanskelig å gjøre en klar og tydelig avgrensing av hva som faller innenfor og utenfor begrepene vi bruker.

Når Skatteetaten offentliggjør vurderinger, så er et viktig poeng at vi ønsker diskusjon og debatt om både årsaker til omfang, utvikling og kvaliteten i våre vurderinger. Vi ønsker å forstå mer av problemet a-krim. Vi ønsker å laere mer om omfang og utvikling og hvordan vi kan gjøre gode vurderinger og også bruke de rette virkemidler for å forebygge og bekjempe problemet. Når vi gjennomfører interne evalueringer av kontrollvirksomheten vår innenfor a-krim, så er det også for å laere.

Vi gjør mye bra kontrollarbeid, men vi må hele tiden forsøke å bli bedre. Rapporten Haakaas viser til, peker på at kontrollvirksomheten vår innenfor a-krim kanskje spenner for vidt, og at vi kan bli bedre ved å spisse innsatsen. Vi må også jobbe med å få en felles forståelse av hva a-krim er for Skatteetaten, og hvordan vi skal innrette vår virksomhet. Dette tar jeg med meg i styringsdialogen med mine ledere.

Vi bruker store ressurser

Finansdepartementet er opptatt av at Skatteetaten bidrar til å redusere a-krim og ikke antall kontroller innenfor a-krim. Nøkkelen til å redusere a-krim ligger nettopp i det å laere av det vi gjør og å forstå stadig mer av a-krim som problem. Skatteetaten jukser ikke med tall. A-krimfeltet er komplisert, og vi i Skatteetaten bruker hver dag store ressurser for å bidra best mulig til at samfunnet opplever mindre akrim. Og tallene i den aktuelle rapporten er ikke rapportert noe sted fordi det er en intern rapport for erfaring og laering.

Haakaas og jeg er nok enige om mye. Vi ønsker begge å få bukt med det store samfunnsproblemet som arbeidslivskriminalitet er. Det svekker velferdsstaten når enkelte unndrar seg å vaere med på finansieringen av den. I tillegg er det vanskelig for seriøse tilbydere å konkurrere om oppdrag når useriøse underbyr fordi de har lavere kostnader.

Hva er viktigst, Haakaas?

At det er krevende å fremskaffe presise tall om arbeidslivskriminalitet, vil Haakaas vaere godt kjent med fra sitt arbeid på feltet. Det illustreres av de sprikende beregningene av størrelsen på arbeidslivskriminaliteten. Anslagene på unndratt skatt varierer fra 12 milliarder til 60 milliarder kroner årlig, alt etter om det regnes med median- eller gjennomsnittlige anslag. Samfunnsøkonomisk analyse, Skatteetatens egne analytikere, forskningsmiljøer i Norge og Tyskland, Visa Europe, alle har prøvd å komme med størrelsesberegninger. Men det ligger i sakens natur at det ikke er enkelt å finne ut hvor mye penger som unndras beskatning. Kriminelle aktiviteter skjer i det skjulte og er i stor grad kontantbasert, dermed er de ikke lette å måle.

Du bidrar godt til å synliggjøre problemene vi har med arbeidslivskriminalitet i Norge, Haakaas. Det er bra. En utfordring til deg: Hva er det viktigste tiltaket du mener vi fra myndighetssiden bør sette i verk, for å redusere denne alvorlige trusselen mot velferdsstaten i Norge?

Anslagene på unndratt skatt varierer fra 12 milliarder til 60 milliarder kroner årlig