Smålig fra Regjeringen

Aftenposten har de siste dagene åpnet en debatt om fornuften av å bruke 52 millioner på å profilere norsk litteratur under bokmessen i Frankfurt i 2019. 30 av disse millionene kommer fra Regjeringen.

Jeg skal ikke blande meg i den debatten, men vil rette oppmerksomheten mot et parallelt profileringstiltak: Norge skal også vaere fokusland under filmfestivalen i Berlin i 2019. Norske filmer, forhåpentlig med Hans Petter Molands film av Per Pettersons Ut og stjaele hester som spydspiss. Slik sett er det åpenbare synergieffekter å hente. Dette krever også midler, om enn i langt mer beskjedent omfang enn Frankfurt.

Da forslaget kom, lovet Kulturdepartementet Norsk filminstitutt 3 millioner kroner i støtte til arrangementet, altså beskjedne 10 prosent av det bokbransjen fikk. Omtrent samtidig skar Stortinget ned tilskuddet til norsk film med 16 millioner kroner sammenlignet med Regjeringens forslag for 2018. Trine Skei Grande karakteriserte dette som et arbeidsuhell og lovet å rette opp i revidert statsbudsjett i mai.

Stor var gleden da kulturministeren holdt ord og la inn 16 millioner «ekstra» til Filmfondet. Men i budsjettvedtaket sto det: «Pengane som blir lagt inn i samband med revidert nasjonalbudsjett skal dels bli brukte til førebuingar til Berlinalen neste år». De tre små millionene som satses i Berlin, skal altså tas av de 16 millionene som Stortinget ranet fra Filmfondet i budsjettsalderingen! Dette topper en systematisk nedbygging av filmstøtten fra Regjeringens side, i faste kroner er de årlige tilskuddene til Filmfondet redusert med 52 millioner, eller 12 prosent, siden 2013.

Revidert statsbudsjett ligger nå til behandling i finanskomiteen og skal vedtas 15. juni. Det er nå opp til Stortinget å rette opp sitt arbeidsuhell fra desember, siden Regjeringen åpenbart ikke er i stand til å holde ord.