Norsktime i likestilling for USA
Mens #metoo-bevegelsen feier gjennom USA og resten av verden, har jeg vaert på besøk i Norge for å undersøke hvorfor landet kontinuerlig ligger på listetoppen når det gjelder likestilling mellom kjønnene.
Jeg var i Oslo på et tredagersseminar sammen med en gruppe kvinnelige filantroper som investerer i innovative løsninger for jenter og kvinner i utviklingsland. Gruppen arbeider også med kvinners deltagelse i forandring og utvikling av samfunnet og støtter hverandre i bruk av intellektuelle og økonomiske ressurser for å oppnå positive endringer.
Den første laerdommen kom rett og slett etter en titt på kalenderen.
Likelønn: USA blekner mot Norge
Vi var samlet på USAs likelønnsdag, som falt på 10. april i år. Datoen viser hvor langt inn i det nye året, fra 31. desember, kvinner må jobbe for å nå igjen menns lønninger. Det var lenge siden likelønnsdagen i Europa, som falt på 28. februar.
Dette er et himmelropende misforhold. Globalt sett skiller Norge seg ut i kampen for likestilling. Nivået av likelønn og gjennomsiktighet er større enn i de fleste andre progressive land. Det finnes kvinnelige ledere på alle styringsnivåer, betalt fødselspermisjon og syketrygd samt høy statsstøtte til barnehager og fritidsordninger. Norges befolkning er også blant de lykkeligste, og landet ligger ofte i toppen av livskvalitetsmålinger. Dette kan ikke vaere en tilfeldighet.
USA blekner i sammenligning. Vi lever med et svekket nivå på likelønn og like muligheter og styres av en mannsdominert regjering som ikke vil støtte noen ordninger som er til gode for familier.
Norge kan hjelpe oss å bygge en verden der #metoo ikke lenger trengs for at kvinner skal få en plass rundt bordet.
Tre viktige katalysatorer for endring
Som kvinne, og som en igangsetter som arbeider for å løse presserende globale problemer, er jeg overbevist om at verdenssamfunnet har mye å laere av Norge.
Det finnes selvfølgelig ingen magiske løsninger, men det slår meg at utdanning, tilrettelagt politikk og en barn- og familieorientert kultur er tre viktige tilnaerminger som kan vaere endringskatalysatorer for amerikanerne.
Lønnsforskjellene er blitt noe mindre i USA i 2018. Ifølge Institute for Women’s Policy Research er en av årsakene at kvinner «i større grad enn menn satser på utdanning». I Norge ble 63 prosent av nylige bachelorgrader tildelt kvinner. Brede karrièreveier støttes av at høyere utdanning er gratis eller rimelig.
Det er også avgjørende at naeringsliv og myndigheter samles for å skape en politikk som hjelper alle familier til å ha det bra. Mens fokuset i USA fremdeles ligger i å se på manglende likelønn på arbeidsplassen, ble jeg oppmuntret av å se at samtalen i Norge hadde skiftet fra generering av velstand til en helhetlig tilnaerming til borgernes ve og vel.
Når det gjelder omsorgsarbeid, støttes mennesker med alle typer ansvar og familiestrukturer, noe som gir et lykkeligere og mer produktivt samfunn. Styrking av kvinners stilling er et kjønnsnøytralt spørsmål og strekker seg langt utover betalt foreldrepermisjon. Under en kanskje fundamental kulturendring må husarbeidet fordeles likt. Frem til USA er rede til å se på menn som noe annet enn sekundaere omsorgspersoner, blir det vanskelig å oppnå utvikling.
Da jentene fikk mindre enn guttene
Likestillingsspørsmålet trenger ikke å vaere komplisert. Kanskje er det ikke så rart at det beste budskapet jeg så om likelønn, var et norsk filmklipp i Facebook-feeden min på kvinnedagen 8. mars, laget av Finansforbundet. Her ble gutter og jenter bedt om å samarbeide om å fylle vaser med blå og rosa baller. Hver av dem fikk i belønning et glass med godteri, men jentene fikk mindre enn guttene. De opprørte ansiktsuttrykkene hos alle barna fanger perfekt opp hvor absurd det er at fordelingen ikke er rettferdig.
Det jeg har laert av politikk og ordninger som har bygd opp den norske kulturen, vil jeg ta med meg i arbeidet ved Panorama, der vi hjelper virksomheter å forstå verdien av å tilby de ordningene de ansatte og familiene deres trenger mest.
Vi amerikanere må bli flinkere til å spørre oss selv: Hvordan kan vi se helhetlig på arbeidsspørsmål for å oppnå en meningsfylt effekt med mål om bedre livskvalitet? Hvordan kan vi starte en diskusjon som tar hensyn til alt omsorgsansvar? Hva bør menn og personer i maktposisjoner i de forskjellige naeringene gjøre for å oppnå en kulturendring som fører til bedre ordninger for foreldrepermisjon og syketrygd?
Det viktigste er at Norge hjelper oss å bygge en verden der #metoo ikke lenger trengs for at kvinner skal få en plass rundt bordet.
Oversatt av Inger Sverreson Holmes