Trump tester ultrakonservativ politikk i Bill Clintons hjemstat
Arkansas er blitt utstillingsvindu for Trumps politikk. Denne uken fikk republikanerne gjennomslag for to konservative kampsaker, som kan få store konsekvenser for amerikanere som ikke klarer seg selv.
Mens Trump stjeler oppmerksomheten, gjør republikanerne store samfunnsendringer i USA.
– Jeg må ha sendt ut hundrevis av CV-er, sukker Taneisha Robinson (37).
Hun drar et ark opp av skriveren og legger det øverst i bunken med papirer foran seg. Sukker igjen. Hun har gjort dette nesten hver dag i et år. Kjørt ned hit til Frelsesarmeens store nakne lokale fullt av brukte klaer, sko og leker. Satt seg inn på «karrièresenteret», et gustent rom hvor det er gratis å bruke PC. Skrevet opp en ny jobbsøknad.
Save. Print. Repeat.
Robinson mistet jobben da den lokale Toyota-bedriften fikk nye eiere i fjor. Hun hadde vaert ansatt der i syv år. Med jobben forsvant hele grunnmuren i livet hennes. Først røk den private helseforsikringen hun hadde gjennom bilselskapet. Så mistet hun huset, som ble for dyrt. Og deretter forduftet sparepengene på rundt 10.000 dollar.
Nå strever hun med å få endene til å møtes. Det gjør de ikke.
– Hver måned går jeg litt mer i underskudd og blir litt mer fortvilet. Det er et mareritt, sier Robinson.
Men hun har ikke falt helt til bunns. Det finnes et offentlig sikkerhetsnett i USA for mennesker som av forskjellige grunner ikke klarer seg selv. Da Robinson mistet jobben, fikk hun blant annet statlig helseforsikring gjennom Medicaid. Det har også 70 millioner andre amerikanere.
Nå frykter hun at også det kan forsvinne. Fredag innførte nemlig Arkansas, som første delstat i USA, arbeidskrav for Medicaid. Flere andre stater skal snart følge etter. Robinson aner ikke hva de nye reglene innebaerer for henne.
– Jeg fikk et brev om det for en stund siden, sier Robinson.
– Men jeg klarer bare ikke å forholde meg til det akkurat nå.
Stikker huller i sikkerhetsnettet
Arkansas er delstaten der man lander på Bill og Hillary Clinton National Airport. I hovedstaden Little Rock kan man kjøre langs elven på president Clinton Avenue frem til det prangende biblioteket og museet oppkalt etter byens store sønn.
Men Arkansas er Trump-land nå. Donald fikk nesten dobbelt så mange stemmer som Hillary her i 2016. Delstaten er helstyrt av republikanere. Og Arkansas er blitt en pioner i mørkerød politikk.
Denne uken fikk de gjennomslag for to ultrakonservative kampsaker. Det ene var en avgjørelse i Høyesterett som førte til at to av delstatens tre abortklinikker måtte stenge umiddelbart. Det andre var de nye Medicaid-reglene som Taneisha Robinson ikke orker å tenke på.
Trump-regjeringen er i ferd med å gjennomføre en politisk agenda som de mest konservative republikanere har drømt om i mange år. Det får store praktiske konsekvenser for sikkerhetsnettet til individuelle amerikanere – spesielt fattige, immigranter og kvinner.
Men mange av endringene går nesten ubemerket hen. Tidligere forsøk på å redusere velferdsordningene har utløst store reaksjoner og hissige debatter.
Da republikanerne forsøkte å skrote Obamacare i fjor, møtte de massiv motstand. Nå skjer det bit for bit, via forskjellige kanaler: noe i domstolene, noe gjennom fordeling av penger, noe i form av presidentordrer og reguleringer. I tillegg stjeler president Trump det meste av medieoppmerksomheten med sine internasjonale konflikter og det daglige dramaet rundt Det hvite hus.
Arkansas-guvernør Asa Hutchinson sier det ikke handler om å straffe noen når delstaten nå stiller strengere krav til helseforsikring for fattige.
– Det handler tvert imot om å gi folk muligheten til å komme seg i jobb, sa han på en pressekonferanse da Medicaid-ordningen ble
kunngjort tidligere i vår.
Politikk «under radaren»
– Jeg ble så skuffet da jeg så nyhetene i går! Det er utrolig at ikke dette har fått større oppmerksomhet i mediene, sier Aly Taylor.
Det er rushtid i Little Rock. I et travelt veikryss står et sekstitall damer – og noen få menn – i rosa T-skjorter og roper til bilene som fyker forbi. Noen tuter oppmuntrende. Andre ruser motoren og viser fingen ut vinduet.
Taylor driver en frivillig organisasjon som følger kvinner som skal ta abort, til klinikken. Hensikten er å skjerme dem fra angrep og hets fra demonstranter.
Dagen i forveien ga USAs høyesterett henne og andre abort- forkjempere i Arkansas et kraftig nederlag. I praksis innebaerer det at delstatens 3 millioner innbyggere nå bare har én eneste tilgjengelig klinikk, dersom ikke man finner en ny ankemulighet.
– Arkansas er nå blitt en prøveballong for nasjonale abortmotstandere, med støtte fra regjeringen, sier Taylor.
Bak oss ligger en lav, anonym murbygning. Her holder Planned Parenthood til. Organisasjonen gir gratis helsetilbud til kvinner og familier, inkludert aborter. Trump-regjeringen har gjort flere grep for å kvele Planned Parenthood, blant annet ved å tillate sta-
ter å nekte organisasjonen penger fra Medicaid. Det rammer fattige kvinner spesielt hardt.
– Dette er resultatet av en kampanje over mange år for å stanse abort. De har prøvd forskjellige ting i mange stater, men nå får de gjennomslag, sier Christina Mullinax fra Planned Parenthood i Little Rock.
Organisasjonen jobber hardt med å gjøre folk oppmerksom på alle endringene som nå skjer, sier hun.
– Det er utfordrende, spesielt når du skal konkurrere med alt det andre som stjeler oppmerksomhet i nyhetsbildet. Det er drama og konflikt hele tiden, og det ene avløser det andre.
– Blir jeg deportert?
Republikanernes systematiske angrep på velferdsstaten har også motivert mange i Arkansas til å ta opp kampen. Dagen etter valget i 2016 ble Gwen Combs møtt med to spørsmål fra sine fjerdeklasseelever.
– Han ene spurte om han kom til å bli deportert. Han er sønn av en immigrant fra Mexico. Han andre om han kom til å bli drept. Han er afroamerikaner, forteller Combs.
Opplevelsen rystet laereren så dypt at tårene fortsatt triller når hun forteller om det. Sommeren etter leverte hun inn papirene som registrerte henne som kongresskandidat. Tilgang til helse, utdanning og velferdsgoder var det viktigste budskapet i valgkampen hennes.
– Jeg registrerte meg dagen etter at senatoren vår stemte for å skrote Obamacare. Jeg var nødt å gjøre noe, sier Combs.
For en uke siden tapte hun primaervalget til en annen, mer pengesterk og sentrumsorientert demokrat. Men kampen for det amerikanske velferdssamfunnet er bare så vidt begynt, tror den ferske politikeren.
– Fryktelig mange jeg møtte, var opptatt av dette. Også konservative velgere, sier Combs.
Noen av dem som merker endringene best, er ildsjelene som jobber for delstatens fattigste. På et rotete kontor i et gammelt forfallent kråkeslott i Little Rock holder Arkansas Community Organizations til. De hjelper ressurssvake personer med å navigere gjennom labyrinten av regler for å få helseforsikring og støtte.
– De nye reglene for Medicaid er bare en sleip måte å sparke folk ut av en velferdsordning. Selv folk som egentlig har fritak fra de nye reglene, forstår ikke hva de må gjøre, sier Neil Sealy, som leder organisasjonen.
– Konsekvensen vil vaere at titusenvis mister helseforsikringen sin. Og det er den egentlige grunnen til at de innfører denne endringen.
Mangler kunnskap
Taneisha Robinson vil sannsynligvis kunne fortsette på Medicaid dersom hun setter seg inn i reglene og fyller ut de rette skjemaene på nettet. Hun har to barn, noe som trolig gjør henne kvalifisert for unntak. Men det krever at hun går inn på websidene til helsemyndighetene og registrerer seg. Robinson har ikke PC hjemme, og sier hun ikke vet noen ting om hvordan hun skal gå frem. Hun er ikke alene.
– Den største utfordringen er at mange ikke vet hva de skal gjøre eller forstår brevet de har fått fra myndighetene. Vi bruker nå nitti prosent av tiden vår på å informere, sier Marquita Little, som er helsedirektør i organisasjonen Arkansas Advocates for Children and Families.
– Vi frykter at mange vil falle utenfor av forskjellige grunner. Dersom man ikke registrerer seg og beviser at man kvalifiserer for unntak, blir de utelukket fra helseforsikringen etter tre måneder. Da står de helt uten tilgang til lege.
Robinson orker ikke å snakke mer om det som kan bli enda et problem i hverdagen hennes. Hun samler opp CV og søknader og setter kurs mot postkontoret. En dag og én bekymring av gangen.
– Noen dager føles det som jeg drukner, sier Robinson.
– Men noen må vel gi meg en sjanse til slutt.
Han ene spurte om han kom til å bli deportert. Han er sønn av en immigrant fra Mexico. Han andre om han kom til å bli drept. Han er afroamerikaner. Gwen Combs. tidligere laerer som fikk spørsmål fra to fjerdeklassinger dagen etter at Donald Trump vant presidentvalget i 2016. I dag er hun politiker for Demokratene.