«Hansaforbundet» har gjenoppstått fra de døde etter brexit
Om «Hansaforbundet 2.0» mislykkes, kan det vaere dårlig nytt for Norge. Når Erna Solberg i dag møter Storbritannias statsminister Theresa May i London, er det under ti måneder til britene forsvinner ut av EU.
Brexit er en av de største politiske hendelsene i nyere britisk historie, men også i EU merkes etterdønningene.
«Prosessen tvinger alle land til å nullstille prioriteringene og utvikle nye mål og strategier», skriver forfatter og journalist Caroline de Gruyter i et notat for tankesmien Carnegie.
En viktig konsekvens av brexit er at maktbalansen i EU forrykkes, noe som saerlig kan gå utover de små landene nord i unionen.
- Føler seg foreldreløse
– Mange av disse landene har vaert veldig naert knyttet til Storbritannia og føler seg brått foreldreløse. Sverige har for eksempel i stor grad drevet EU-politikken sin via Storbritannia, sier de Gruyter til Aftenposten.
Kraftig svekket innflytelse
Samlet har den nordlige blokken bestått av Irland, Storbritannia, Nederland, de nordiske landene og Baltikum. Landene utgjør 22,5 prosent av befolkningen i EU og dermed 22,5 prosent av stemmene i EU-rådet.
Det å vaere venn med Storbritannia har vaert et solid utgangs- punkt for å kunne utøve makt i EU for mange land i nord, understreker de Gruyter. Ved å få med seg britene og noen flere allierte kunne de klare å skaffe den nødvendige oppslutningen på 35 prosent. Det er det som skal til for å kunne stoppe et forslag i EU-rådet når unionen benytter sin vanligste mekanisme for beslutninger, kvalifisert flertall.
Etter brexit stiller landene i nord langt svakere. Når britene