– Det er på tide å gjøre jobben
Slik er «malen» for talentutviklingen som skjer i Norges Fotballforbund.
Samtidig som landslagsspillerne forlater Norges nasjonalarena, sitter Håkon Grøttland på et kontor med utsikt over gressmatten.
Grøttland er fagansvarlig for landslagsskolen i fotballforbundet (NFF). Hans jobb går egentlig ut på å sørge for at norsk fotball har nok talenter som kan utvikle seg til å bli A-landslagsspillere.
Det er 20 år siden det norske landslaget hadde en storhetstid. Denne våren har Aftenposten prøvd å finne ut hvorfor det gikk galt med norsk fotball.
– Nå har vi såpass kunnskap og kompetanse i dette landet, at nå må vi begynne å gjøre jobben. På med arbeidsklaerne og ut på feltet for å få frem fotballspillere. Vi skal fortsatt jakte referanser, men det er ikke noen store hemmeligheter der ute. Det er bare hardt arbeid. Det er nøkkelen her også, sier Grøttland.
Slik tenker norsk fotball
NFF har for lengst erkjent at man var for dårlige på å tenke langsiktig da norsk fotball opplevde sin storhetstid. De siste årene har de derfor brukt på å bygge opp planer for hvordan de ønsker at norsk fotball skal se ut.
Hva skjer så nedover i systemene? I grove trekk kan stigen i norsk fotball oppsummeres slik:
Barna er i klubbene sine fra de er seks år. Fra de er 8 får de forhåpentligvis tilbud om fotballfritidsordning (FFO) med dyktige trenere etter skolen. 106 norske klubber følger NFFs opplegg for FFO i dag.
Fra de er 12, får de mest ivrige spillerne tilbud om ekstratrening i regi av NFFs landslagsskole. Disse treningene gjennomføres i regi av kretsene – gjerne i samspill med toppklubbene. Rundt 1000 spillere får dette tilbudet i hvert kull.
Derfra begynner man stadig mer spissing. Fra man er 14–16 blir gjerne de beste spillerne hentet til toppklubbene. Noen kommer kanskje inn på de yngste landslagene.
De største talentene velger derfra gjerne toppidrettsgymnas, med spesifikk fotballtrening.
Fra denne «malen» finnes det naturligvis en rekke unntak, men optimalt er dette planen til NFF. I denne planen spiller en rekke faktorer inn.
Etterlyser tøffere krav
Grøttland er opptatt av at man skal ha det gøy med fotball. Samtidig mener han det ikke er noen motsetning mellom det å ha det gøy og det å begynne å stille litt krav også i barnefotballen.
Han mener det heller er motsatt.
– Jeg tror vi har litt å gå på når det gjelder gode rammer i barnefotballen. Vi kan tørre å stille litt mer krav og ha litt mer disiplin, at det er orden og skikkelig når det er økt. Det er først da det blir gøy å spille fotball. Alle skal føle trygghet og tilhørighet, men vi har nok litt å gå på på bevissthetsnivå, hvor viktig det er med rammer og disiplin, mener han.
For selv om alle skal få vaere med, alle skal få mulighetene og alle skal få utvikle seg, er det viktig at man har fokus på utvikling av ferdighet også allerede i seksårsalderen.
– Trenerne skal ikke holde på med alt mulig, det skal vaere tydelig definert fra klubben, hva man skal trene på og hvordan, sier Grøttland, og legger til:
– Vi har nok underkommunisert det litt de siste årene. Det har vaert mye snakk om grasrotfotball og fotball for alle. Det er viktig, men veien dit er gjennom å ha fokus på kvalitet fra dag 1, fra fylte seks år.
– Trenerstanden er ikke god nok
Derfor er det naturligvis også viktig med gode trenere. Norsk fotball vil alltid vaere avhengig av foreldretrenere, tror Grøttland. Det er viktig at foreldrene har kompetanse og søker hjelp når de lurer på noe. Grøttland tror ikke at det å vaere foreldretrener nødvendigvis er en ulempe.
– Vi har mange å velge i. Når vi snakker om trenerkompetanse, da er det viktig at du har erfaring med barn og unge. Da trenger det ikke vaere en ulempe at du har levd noen år og har fostret noen unger, sier han.
– Har vi gode nok trenere i Norge? – Trenerstanden er ikke god nok nå, hverken i bredde eller topp. Den vil mest sannsynlig ikke vaere god nok om femti år heller, for der skal vi alltid jakte forbedringer. Samtidig blir det helt feil å si at vi har dårlige trenere i Norge. Jeg tror det er få land i Europa som har flere å velge i på de yngre segmentene, sier han.
Han understreker at når han sier at trenerstanden ikke er god nok, er det fordi den aldri kommer til å bli god nok. Man skal alltid jakte forbedringer. NFF har mye å gå på, på alle områder, mener Grøttland.
– Der har det vaert en revolusjon de siste 10 årene i Norge, både med tanke på systematikk og kvalitet i landslagsskjeden, toppklubbene og breddeklubbene. Samlet, som organisasjon, begynner vi å få ganske bra oversikt over hva som skjer der ute. Toppfotballsenteret har også gjort en formidabel jobb gjennom ti år. På et eller annet tidspunkt må vi begynne å gjøre jobben, og vi kommer også til å få betalt for den jobben som er lagt ned av så mange.