– Skjønner ikke hvordan det er mulig å diskutere et halvferdig bygg
Den mye omtalte alabasthallen i det nye nasjonalmuseet, en opplyst 2700 kvadratmeter stor hall på toppen av bygget, har vaert det mest utfordrende, mener arkitekten.
Klaus Schuwerk, arkitekten som har tegnet det nye Nasjonalmuseet i Oslo, svarer på kritikken som har kommet mot bygget de siste dagene. Selv kritiserer han Statsbygg.
Den siste uken har Nasjonalmuseet blitt heftig debattert. Kritikere mener at bygget ser ut som en lukket safe, og at bygget er ignorant overfor omgivelsene sine. Landskapsarkitekter frykter bygningens lukkede fasader og manglende åpninger i førsteetasjen skal skape et uattraktivt bymiljø.
Når arkitekten av bygget, tyske Klaus Schuwerk, får presentert kritikken, blir han forbløffet over at nordmenn diskuterer et bygg som ennå ikke er ferdig.
– Det er fortsatt en byggeplass. Publikum ser bare en bit av den endelige fasaden, hullene der vinduene skal vaere, er fortsatt lukket, og alle sitteplassene foran bygget er ikke synlig ennå. Store deler av bygget er fortsatt tildekket. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å diskutere et halvferdig bygg, sier han.
– Vi prøvde alle muligheter
Han understreker at ingenting ved bygget kan endres på dette tidspunktet.
– Hovedideen for bygget er at det skal vaere en integrert del av byen, og at det skal skape byrom på en plass som det hittil ikke har vaert mulig å nå.
– Men mye av kritikken handler om at tre sider av bygget hverken åpner opp byrom eller integrerer seg i omgivelsene. Hva tenker du om det?
– Vi prøvde ut alle muligheter for å få offentlige funksjoner på gateplan, slik at bygget skulle bli mer tilgjengelig for folk. Det synes jeg er en plikt arkitekter har, sier Schuwerk.
For eksempel får det planlagte barneatelieret og kunstbiblioteket i det nye museet vinduer ut mot gaten. Museumsbutikken og en restaurant skal vaere synlig fra gateplan.
– Hvis du ser på det gamle Nasjonalgalleriet, så har ikke det heller store vinduer og åpninger på gateplan. Og det er det ingen som har klaget på, sier Schuwerk.
Skal vare lenge
Han er opptatt av at alle materialene som det nye Nasjonalmuseet bygges i, skal vaere av god kvalitet. For eksempel er den grå skiferen på fasaden valgt fordi den er norsk og eldes på en «verdig måte», ifølge Schuwerk.
– Ingen gamle bygninger har sterke farger fordi de skal vare veldig lenge. I både skiferen og de andre materialene skal man etter hvert kunne se spor av tiden. Bygninger av glass, slik som flere i Barcode og på Aker brygge, vil se helt like ut om 40 år og må kanskje kastes fordi kvaliteten ikke er saerlig god. Hvis byen endrer seg på en slik måte, så vil det ikke vaere noe kulturhistorie igjen, sier han.
Han håper nordmenn etter hvert vil se på det nye museet som en nasjonal juvel.
– Museet skal ikke nødvendigvis vaere viktig for turisme, det skal vaere viktig for Norge. Jeg tegnet museet for det norske folk.
Kritisk til Statsbygg
Det nye Nasjonalmuseet har vaert et vanskelig prosjekt å jobbe med, mener Schuwerk. Den mye omtalte alabasthallen, en opplyst 2700 kvadratmeter stor hall på toppen av bygget som skal lyse opp mørke netter i Oslo, har vaert det mest utfordrende, ifølge ham.
Glasskeramikken som skulle brukes, viste seg å vaere for skjør, og Schuwerk er misfornøyd med det gjennomsiktige glassmaterialet Statsbygg nå vurderer å erstatte alabasten med.
– Glasskeramikk er en internasjonalt godkjent løsning, men Statsbygg prøver å nedgradere kvaliteten på hallen for å holde seg innenfor budsjettet. Dersom den viktigste delen av bygget blir bygget billig, er jeg ikke helt sikker på om det ferdige resultatet blir like vakkert som jeg hadde tenkt, sier han.
Statsbygg: – Tekniske årsaker
Steinar Støre, prosjektdirektør for det nye Nasjonalmuseet i Statsbygg, sier at det er tekniske, og ikke økonomiske årsaker til at alabasten blir byttet ut.
– Vi har jobbet i over to år for å få det materialet som Schuwerk har foreslått og som vi er enig i at hadde vaert flott. De siste ti månedene har vi jobbet med en alternativ løsning med resirkulert glass, som heller ikke har vist seg å holde av tekniske årsaker. Vi mangler dokumentasjon på at materialene kommer til å tåle det de skal bli utsatt for. Kostnadsrammen er viktig, men ikke det eneste, sier Støre.
Vi mangler dokumentasjon på at materialene kommer til å tåle det de skal bli utsatt for. Kostnadsrammen er viktig, men ikke det eneste. Steinar Støre, prosjektdirektør for det nye Nasjonalmuseet i Statsbygg