Kua er kvart krypdyr
Virus-mennesker, bakterie-veps og slange-kyr. Nei, det er ikke et utdrag fra en science fictionroman – det er vår virkelighet.
Livets tre, som vi vanligvis tenker har rette, fine og adskilte grener, er plutselig blitt et vilt og uoverskuelig kratt.
Visste du at kua tilsynelatende er kvart krypdyr? Omtrent 25 prosent av kuas arvestoff, DNA, består nemlig av et hoppende gen, kalt BovB, som forskere mener stammer fra slanger. Teorien er at det en gang for lenge siden ble overført til kua via flått. Det genetiske slektskapet mellom ku og slange er imidlertid ikke den eneste overraskelsen evolusjonen har å by på.
Kartlegging av DNA har gitt oss mye kunnskap om hvordan livet har utviklet seg siden det først oppsto for nesten fire milliarder år siden. Små og store endringer i DNA-et gjør at vi utvikler oss og tilpasser oss omgivelsene. Det er dette vi kaller evolusjon. Over tid vil etterkommere bli stadig mer ulike. Ved å sammenligne DNAet til ulike organismer kan man derfor se hvor naert eller fjernt de er i slekt. Mest informasjon får vi fra genene, de to prosentene av DNAet som koder for proteiner og andre funksjonelle molekyler.
Genetisk fellesskap
Mennesker deler omtrent 90 prosent av genene sine med mus. Det vil si at rundt 90 prosent av våre gener ligner ett eller flere gener i mus. I tillegg er «koden» inni genene rundt 90 prosent lik. Funnene tyder på at mennesker og mus skilte lag fra en felles stamforelder for omtrent 75 millioner år siden.
Til sammenligning deler vi «bare» 50 prosent av genene våre med bananer, og den felles stamforelderen er omtrent 1,5 milliard år gammel. Enda faerre gener deler vi med bakterier og sopp. De vi deler, er imidlertid svaert like. Slike gener er nemlig viktige for helt fundamentale prosesser i en celle, som for eksempel celledeling. Endringer i disse genene kan få katastrofale konsekvenser hvis de fører til at genene ikke virker som de skal. De holder seg derfor stabile over generasjoner.
Hva med resten av DNAet?
Gener utgjør som sagt bare to prosent av det totale DNA-et. Også andre deler av DNAet kan ha viktige funksjoner, men mye fungerer mest som «mellomrom» mellom genene. Ofte er det ikke så viktig hvordan disse «mellomrommene» er satt sammen, og de tåler derfor mye større endringer enn gener og andre spesielt viktige deler av DNA-et. Gjør man sammenligninger av mennesker og mus basert på hele DNAet, ikke bare genene, blir likheten redusert til rundt 40 prosent.
Det kan skje store omorganiseringer av DNA-et som ikke nødvendigvis har så dramatisk effekt på et individ, men som over tid bidrar til evolusjonaere endringer. Blant annet er det antatt at menneskets kromosom 2 er resultatet av at to apekromosomer klistret seg sammen i endene. Dette har bidratt til at mennesker og aper har utviklet seg forskjellig og ikke lenger kan få avkom sammen.
Horisontal DNA-arv
Det er heller ikke sånn at DNA bare arves fra mor og far, slik man lenge trodde. Man kan nemlig også få tilført nytt DNA fra andre individer, til og med fra andre arter. Dette kalles horisontal genoverføring. Blant annet er dette en effektiv måte for bakterier å utveksle gener som gir resistens mot antibiotika.
Selv om fenomenet ikke forekommer like hyppig i høyerestående organismer, ser vi at horisontal genoverføring likevel har satt sine spor i alle grener av livets tre. Et oppsiktsvekkende eksempel er en parasittveps, som har tatt flere giftgener fra både virus og bakterier. Disse bruker vepsen til å paralysere larver og andre byttedyr den ønsker å legge egg i.
Hoppende gener
Mennesket er også et genetisk lappeteppe. Visste du for eksempel at du er omtrent åtte prosent virus? Gjennom menneskets historie har vi nemlig samlet opp omtrent 100 000 biter av virus-DNA, som er blitt en del av vårt eget arvestoff. En enda større del av arvestoffet vårt består av såkalte transposoner, eller hoppende gener. Disse har en slags copy-paste-funksjon, som har latt dem duplisere seg og spre seg over hele DNA-et i tusentalls kopier. Som oftest har slike hendelser trolig liten betydning, men innimellom kan de vaere gunstige for evolusjonen. Blant annet har vi mennesker fått noen viktige immungener fra virus på denne måten.
Livets kratt
At DNA-et blir stokket om på uventede måter, har altså vaert en sentral del av evolusjonen. Med økt kunnskap kan derfor kjente sannheter bli snudd opp ned og utfordre våre oppfatninger om hva som er naturlig og unaturlig. Livets tre, som vi vanligvis tenker har rette, fine og adskilte grener, er plutselig blitt et vilt og uoverskuelig kratt. That’s life.
Teksten er en forkortet versjon av en artikkel som kommer i fagbladet Genialt.