Norsk skogsatsing hjelper urfolk og fattige
Klima- og skogsatsingen er ikke bare god klimapolitikk. Den gagner også utsatte grupper på landsbygda. Samtidig må vi jobbe enda hardere for å kutte klimautslippene her hjemme. Derfor må satsingen videreføres samtidig som vi må jobbe enda hardere for å kutte utslippene her hjemme.
Professorene Svarstad og Benjaminsen gjentar i Aftenposten 2. juni at Norge i ti år har praktisert klimakolonialisme gjennom regnskogsatsingen. Forskerne baserer sin kritikk på analyse av ett enkeltprosjekt i Tanzania. Prosjektet hadde svakheter, men det er overhodet ikke representativt for klimaog skogsatsingen. Dette vet forskerne.
Helt siden klima- og skogsatsingen ble enstemmig vedtatt av Stortinget høsten 2008, har det vaert tydelig formidlet at små prosjekter i små områder sjelden stanser avskogingen. Derfor har vår strategi vaert å samarbeide med land. Kun når landene selv tar ansvar for skogen, håndhevelse av lover og hensyn til lokalbefolkning kan avskogingen reduseres.
Gjennom ti år har skogsatsingen lagt vekt på systematisk å styrke urfolk og lokalbefolkning i samarbeidsland som Brasil, Colombia og Indonesia. Som klimaog miljøminister vil jeg fortsette denne satsingen og øke bekjempelse av skogkriminalitet. Ole Werring skriver i Aftenposten 1. juni at Kongshavn og Sjursøya i sin helhet bør reguleres til friområder. På 1990-tallet raste debatten om Oslo skulle vaere «fjordby» eller «havneby». Oslo Havn undersøkte mer enn 30 steder langs Oslofjorden for å finne et alternativ til Oslos godshavn. Alle sammen falt igjennom. Det dreide seg om at bunnforholdene var for vanskelige, områdene var verneverdige, de hadde håpløse forhold når det gjaldt infrastruktur på land, eller det ble reist sterke, lokale protester.
Men et sted må havnen ligge, og det må vaere ved sjøen. Dermed ble det bygget containerhavn på Sjursøya, i Sydhavna. I 2016 ble 207.000 containere håndtert over Sydhavna. Disse inneholder varer vi trenger hver dag, møbler, TV-er, PC-er, byggevarer, matvarer, vin, klaer, sko, sportsartikler, osv. Hvis dette skal over på veien, vil det bety mer enn 100.000 vogntog årlig inn og ut av Oslo på hovedveinettet. Jernbanen har ikke kapasitet til dette.
Sjøveien er miljøveien, la oss slippe å få godstrafikken over fra sjø til vei.